Defiance - Den ukjente kampen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Defiance
Generell informasjon
UtgivelsesårUSA 31. desember 2008
Prod.landUSA USA
Lengde137 min.
Språkengelsk
Bak kamera
RegissørEdward Zwick
ProdusentPieter Jan Brugge
MusikkJames Newton Howard
Foran kamera
MedvirkendeDaniel Craig
Liev Schreiber
Jamie Bell
George McKay
Annen informasjon
Budsjett50 millioner dollar[trenger referanse]
Prod.selskapParamount Vantage
Eksterne lenker

Defiance er en krigsfilm fra 2008. Handlingen er lagt til den tyske okkupasjonen av Hviterussland under andre verdenskrig. Filmen er basert på den sanne historien om en gruppe partisaner, ledet av fire jødiske brødre som rekrutterte jøder i Hviterussland til å slåss mot tyskerne under 2. verdenskrig. På rollelisten står Daniel Craig som Tuvia Bielski, Liev Schreiber som Zus Bielski, Jamie Bell som Asael Bielski og George MacKay som Aron Bielski. Dette er en filmatisering av Nechama Tec sin bok Defiance: The Bielski Partisans. Produksjonen startet i september 2007, og filmen ble gitt ut i USA den 31. desember 2008.

Sammendrag[rediger | rediger kilde]

Det er august 1941. Einsatzgruppen feier gjennom Øst-Europa. Jøder som ikke blir drept med en gang blir plassert i store gettoer hvor mange dør av sult. De jødiske Bielski-brødrene: Tuvia (Daniel Craig), Zus (Liev Schreiber), Asael (Jamie Bell), og Aron (George MacKay) overlever det første angrepet. Deres foreldre blir drept av det lokale politiet etter ordre fra okkupasjonsmakten, men de fire brødrene klarer å søke dekning i Białowieżaskogen, og de sverger på å hevne drapene på sine foreldre. De møter flere andre jødiske flyktninger som også gjemmer seg i skogen. I løpet av de neste månedene og året, øker antallet flyktninger, og de raider lokale gårder etter mat og forsyninger. De flytter stadig leiren sin til nye områder i skogen hver gang de blir oppdaget av politiet eller tyske soldater.

Tuvia dreper den lokale politisjefen ansvarlig for hans foreldres død, og brødrene angriper stadig tyske patruljer og deres allierte. Imidlertid fører store jødiske tap til at Tuvia begynner å revurdere denne tilnærmingen, fordi tyskerne slår hardt tilbake på angrepene og det blir vanskeligere å skjule det stadig økende antallet jøder. Det oppstår stadig krangling og diskusjoner mellom de to eldste brødrene, Tuvia og Zus, som er dypt uenige om hva de skal gjøre videre. Ettersom vinteren nærmer seg velger Zus å forlate sine brødre for å verve seg til en sovjetisk partisan-gruppe, og den eldste broren, Tuvia, fortsetter som leder for leiren. En ordning kommer istand mellom de to gruppene, og de sovjetiske partisanene går med på å beskytte den jødiske leiren i bytte mot mat og forsyninger.

Etter en lang og kald vinter med mye sykdom og sult i konstant frykt for å bli oppdaget, får jødene høre at tyskerne snart skal angripe med stor kraft. Partisanene kan ikke hjelpe dem, og de evakuerer leiren i det tyske bombefly går til angrep. En gruppe blir igjen, ledet av Asael, for å bremse de tyske bakkestyrkene samtidig som de andre jødene får tid til å komme seg unna. Forsvaret klarer ikke å holde stand lenge, og bare Asael og en kvinne som heter Sofiya overlever for å bli med resten av gruppen i utkanten av skogen, kommer seg videre på grunn av en tilsynelatende ufremkommelig myr. De klarer å komme seg videre, men blir umiddelbart angrepet av tysk infanteri og Panzer III. Tuvia tar kontroll over en tysk MG34, og retter denne mot de tyske soldatene. Isaac (Mark Feuerstein) blir skutt og drept da han prøver å kaste en granat som detonerer på ham.

I det alt synes tapt, blir tyskerne plutselig overfalt bakfra av partisaner ledet av Zus, som kom for å hjelpe dem. De overlevende flykter videre inn i skogen, og filmen slutter med en tekst på som sier at jødene bodde i skogen i ytterligere to år, og de bygde et sykehus og en skole. Gruppen bestod på det meste av cirka 1 200 jøder. Asael sluttet seg til den sovjetiske røde arme og ble kort tid senere drept i kamp. Tuvia, Zus og Aron overlevde krigen og emigrerte senere til USA hvor de grunnla deres eget firma i New York City. Epilogen sier også at Bielski-brødrene aldri søkte anerkjennelse for det de oppnådde, og at etterkommerne etter alle jødene de reddet under krigen nå består av minst 10 000 mennesker.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]