Patsy Cline

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Patsy Cline
Patsy Cline 1957--Front.jpg
Født8. sep. 1932[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
WinchesterRediger på Wikidata
Død5. mars 1963[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (30 år)
CamdenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Sanger, komponist, pianist, låtskriver, musikerRediger på Wikidata
Utdannet ved John Handley High SchoolRediger på Wikidata
Ektefelle Charlie DickRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Utmerkelser Grammy Lifetime Achievement Award (1995), National Cowgirl Museum and Hall of Fame, stjerne på Hollywood Walk of FameRediger på Wikidata
Musikalsk karriere
Sjanger CountryRediger på Wikidata
InstrumentPiano, vokal
StemmetypeAlt
Aktive år1947
Plateselskap4 Star Records, Decca Records
Nettstedhttps://www.patsymuseum.com/
IMDbIMDb

Patsy Cline (født Virginia Patterson Hensley 8. september 1932 i Winchester i Virginia i USA, død 5. mars 1963 nær Camden i Tennessee i en flyulykke), var en amerikansk countrysanger. Cline var kjent for sin klar og rike stemme, og hun ble populær utenfor country-musikkens tradisjonelle nedslagsfelt. Hun hadde innflytelse på countrymusikken etter sin død.[5][6][7][8]

I 1985 kom filmen Sweet Dreams om Clines liv, med Jessica Lange i hovedrollen og regi ved Karel Reisz. Filmen gjorde Cline kjent for et nytt publikum.[9][10]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Cline i forbindelse med opptreden i Las Vegas, 1962.
Minnesmerke der flyet havarerte ved Camden, Tennessee

Cline vokste opp i enkle kår i Virginia der faren var arbeidet i kullgruvene.[9][11]

Virginia Patterson Hensley var musikalsk meget begavet og begynte å spille piano da hun var åtte år gammel. Hun var også en meget dyktig steppedanserinne.

I 1947, som sekstenåring, fikk hun en innbydelse av Wally Fowler ved Grand Ole Opry og reiste til Nashville i Tennessee for å prøvesynge for noen plateselskaper, men hun anså selv at hun var for ung, og vendte hjem til Virginia.

Hun fortsatte å synge på barer og tredje klassens nattklubber, såkalte honky tonks, i sina hjemtrakter; hennes stemme gjorde inntrykk og folk oppfordret henne til å satse på en karriere som sangerinne.

Karriere som sangerinne[rediger | rediger kilde]

Hun fikk sin første kontrakt som countrysanger i 1953 og oppnådde til tross for hennes korte liv å bli en av de mest innflytelsesrike sangerne i amerikansk populærmusikk. Hennes versjon av «Walking After Midnight» (1956) og «I Fall to Pieces» solgte særlig bra (selv likte hun ikke sangen særlig).[5]

Cline fikk sitt etternavn etter sin første ektemann, Gerald Cline, som hun var gift med i perioden 1953 til 1957.[11] I 1957 år giftet hun seg med Charles Allen Dick. Sammen fikk de datteren Julia Simadore Dick (1958–), nå kjent som Julie Fudge, og sønnen Allen Randolph «Randy» Dick (1961–).

Cline hadde stor suksess med Willie Nelsons komposisjon «Crazy».[12]

I 1961 kom hun ut for en bilulykke og ble hardt skadet; hun ble kastet ut gjennom frontruten og det ble betraktet som et under at hun overlevde. Etter ulykken hadde hun et stort arr i pannen. Trass i trafikkulykken og to graviditeter fortsatte hun å opptre og hadde et meget hardt program - to av tre lørdager per måned var booket ved Grand Ole Opry i Nashville, og uansett hvor i USA hun befant seg var hun nødt til å innfinne seg i Nashville kl. 19.00 på lørdagskveldene. Derfor leide hun et privatfly som ble fløyet av hennes manager, Randy Hughes.

Den 3. mars 1963 opptådte hun i en konsert i Kansas City i Kansas som var tilegnet en kjent discjockey i Kansas. Blant de andre artistene var Hawkshaw Hawkins, Billy Walker og Cowboy Copas.[7] Samtlige, utenom Billy Walker, valgte å fly tilbake til Nashville i Hughes' fly to dager senere. De kom til Dyersburg i Tennessee, der de tanket opp flyet. Straks etter at de hadde lettet fra Dyersburg, i dårlig vær, havarerte flyet i et skogsområde. Samtlige ombord omkom.

Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID hensleyv[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Patsy_Cline[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Blokhus, Yngve (1996). Wow!: populærmusikkens historie. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200227472. 
  6. ^ Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. Oslo: Kunnskapsforl. 1996. ISBN 8257304921. 
  7. ^ a b Bergan, Jon Vidar (24. januar 2022). «Patsy Cline». Store norske leksikon. Besøkt 8. juli 2022. 
  8. ^ «Patsy Cline | Biography, Songs, Death, & Facts | Britannica». www.britannica.com (engelsk). Besøkt 8. juli 2022. 
  9. ^ a b Gomery, D. (2011). Patsy Cline: The making of an icon. Trafford Publishing.
  10. ^ Sørum, Kiki (1986). Hollywood i moten: film som trendsetter. [Oslo]: Gyldendal. ISBN 8205167591. 
  11. ^ a b Hofstra, Warren R. (2013). Sweet Dreams: The World of Patsy Cline. University of Illinois Press. ISBN 978-0-252-03771-9. doi:10.5406/j.ctt3fh5nh.4. 
  12. ^ Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. Oslo: Kunnskapsforl. 1998. ISBN 8257306878. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]