Hopp til innhold

Dara Shikoh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dara Shikoh
Kronprins av Mogulriket
Dara Shikoh
Født20. mars 1615[1][2]Rediger på Wikidata
Ajmer, Mogulriket
Død30. august 1659 (43 år)
Delhi, Mogulriket
BeskjeftigelseKalligraf, skribent Rediger på Wikidata
EktefelleNadira Banu Begum; Ruksar Banu Begum; Manorama Bail; Diweki Bail; 97 andre
FarShah Jahan
MorMumtaz Mahal
Søsken
6 oppføringer
Roshanara Begum
Jahanara Begum Sahib
Gauhara Begum
Murad Bakhsh
Shah Shuja
Aurangzeb
BarnSulaiman Shikoh(1635-1662)
Sipihr Shikoh(1644-1708)
Jahanzeb Banu Begum(1649-1706)
Javeda un nisa Begum(1641-1674)
Amal un Nissa begum(1650-1682)
Dohita un Nissa begum(1651-1689)
Mustaf Shikoh(1656-1699)
GravlagtHumayuns grav
Regjeringstid1628–1658 kronprins
1641–1658 utpekt tronarving
Dara Shikoh på Commons

Dara Shikoh (hindi: दारा शिकोह; urdu: دارا شِكوه; persisk: دارا شكوه‎; født 28. oktober 1615, død 30. august 1659) var eldste sønn og utpekte arving av den femte keiser Shah Jahan av Mogulriket. Hans persiske navn betyr «like praktfull som Dara». Han ble favorisert som etterfølger av sin far Shah Jahan, og av hans eldste søster, prinsesse Jahanara Begum, men han ble beseiret og senere drept av sin yngre bror, prins Muhiuddin (senere keiser Aurangzeb) etter en bitter kamp om keisertronen. Foruten å være en fyrste, var han også lærd innen sufisme, og skreve flere bøker med spekulative filosofi og religion, og oversatte vediske verker til persisk.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]
Daras brødre (venstre til høyre) Shah Shuja, Aurangzeb og Murad Baksh i deres unge år, 1637.

Dara Shikoh ble født festningen Taragarh ved byen Ajmer i 1615 som den eldste sønn av daværende prins Shahab ud-din Muhammad Khurram (den senere Shah Jahan) og hans andre hustru Mumtaz Mahal («palassets utvalgte»). Da Dara Shikoh var 12 år, døde hans bestefar, keiser Jahangir, og hans far etterfulgte som keiser. Dara Shikoh fungerte i tiden 1628–1658 som kronprins, og i tiden 1641–1658 som utpekt arving. I september 1657 utløste keiser Shah Jahans sykdom en desperat innbyrdeskrig mellom hans mange sønner, men det var kun Dara Shikoh og Aurangzeb som hadde en realistisk sjanse på å vinne.[3] Mot slutten av året ble Dara Shikoh utpekt som guvernør av provinsen Bihar i nordøstlige India og forfremmet til å lede en hær på 60 000 infanterister og 40 000 kavalerister.[4]

Til tross for sterk større fra Shah Jahan, som hadde blitt frisk nok fra sin sykdom til å forbli en sterk faktor i maktkampen, ble Dara Shikoh beseiret av sin bror Aurangzeb i slaget ved Samugarh, rundt 13 km fra Agra, den 30. mai 1658.[5] Aurangzeb overtok festningen i Agra og avsatte sin far den 8. juni 1658. Etter nederlaget trakk Dara Shikoh seg fra Agra. Guvernøren i Gujarat hjalp ham å samle en ny hær.[6] Han ble igjen beseiret i slaget ved Deorai (i nærheten av Ajmer) den 11. mars 1659. Han flyktet videre vestover til Sind i hva som er dagens Pakistan og søkte tilflukt hos høvdingen Malik Jiwan (Junaid Khan Barozai),[7][8] men ble forrådt av høvdingen. Sammen med sin andre sønn Sipihr Shikoh ble Dara Shikoh utlevert til Aurangzebs hær den 10. juni 1659.[9]

Dara Shikoh ble fraktet til Delhi, ridende på skitten elefant, og paradert gjennom gatene i lenker.[10] Da Dara Shikoh var populær blant folket, erklærte hans bror Aurangzeb ham som «en trussel for freden» og for sikkerhets skyld også erklært som «frafallen fra islam»,[11] og fikk ham henrettet av fire sine medsammensvorne den 30. august 1659.

Intellektuelt omdømme

[rediger | rediger kilde]
Humayuns grav, Delhi, hvor levningene av Dara Shikoh ble lagt i en umerket grav.
En side fra Majma-ul-Bahrain, en bok om sammenlignbare religion av Muhammad Dara Sikoh, i manuskriptsamlingen til Portrettgalleriet til Victoria Memorial i Calcutta.

Dara Shikoh tilhørte den sufistiske retningen av islam, og var godt kjent som en opplyst fyrste som fremmet harmonisk sameksistens av heterodokse (annerledestenkende) tradisjoner på det indiske subkontinentet. Han var en poetisk og lærd forkjemper for mystiske religiøse spekulasjoner og fremmet synkretisk og kulturell samhandling blant folk av ulike trosoppfatninger. Det gjorde ham til en kjetter i oppfatningen til sin ortodokse bror og til en mistenkelig eksentriker i synet til mange høvdinger som svermet rundt tronen i Mongulriket.

Dara Shikoh var en tilhenger av en persiske mystikeren Sarmad Kashani (ca 1590-1661),[12] foruten også Lahores sufiske hellige Hazrat Mian Mir,[13] som han ble introduserte til av mulla Shah Badakhshi (Mian Mirs disippel og etterfølger). Dara Shikoh utviklet deretter et vennskap med den sjuende sikh-guru Guru Har Rai (1630–1661).

Dara Shikoh benyttet mye tid på å finne et slags felles mystisk språk mellom islam og hinduisme. For dette fullførte han en oversettelse av de femti upanishadene (dels kommentarer til og dels videreutviklinger av de religiøse forestillingene som var utviklet i de eldste vediske skriftene) fra deres opprinnelige språk sanskrit og til persisk i 1657 for at de kunne bli studert av muslimske lærde.[14] Hans oversettelse er tidvis kalt for Sirr-e-Akbar («De største mysterier») og hvor han dristig fremmet i innledningen sin spekulative hypotese at upanishadene er referert i Koranen som Kitab al-maknun («den skjulte bok»).[15] Dara Shikoh mest kjente bok, Majma-ul-Bahrain («Sammenløpet av de to hav») var dedikert til en avsløring av de mystiske og pluralistiske slektskapet mellom sufiske og vediske spekulative tanker.

Det bibliotek som ble etablert av Dara Shikoh eksisterer fortsatt i Guru Gobind Singh Indraprasthas universitetet i Delhi, og er nå drevet som et museum av Arkeologiske undersøkelse av India (en avdeling av det indiske kulturministerium) etter å ha blitt renovert.[16]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
Dara Shikoh (med Mian Mir og mulla Shah Badakhshi), ca. 1635

Dara Shikohs skrifter om sufisme og livene til awliya (muslimske hellige):

  • Safinat ul- Awliya
  • Sakinat ul-Awliya
  • Risaala-i Haq Numa
  • Tariqat ul-Haqiqat
  • Hasanaat ul-'Aarifin
  • Iksir-i 'Azam (Diwan-e-Dara Shikoh)

Filosofiske og metafysiske skrifter:

  • Majma-ul-Bahrayn («Sammenløpet av de to hav»)[17]
  • So’aal o Jawaab bain-e-Laal Daas wa Dara Shikoh (også omtalt som Mukaalama-i Baba Laal Daas wa Dara Shikoh)
  • Sirr-e-Akbar («De store mysterier», oversettelse av upanishadene til persisk)
  • Persiske oversettelser av Yoga-vasistha og Bhagavadgita.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ AlKindi, oppført som Dârâ Shokûh, Diamond Catalog ID for persons and organisations 96102[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w64184j8, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Sarkar, Jadunath (1984): A History of Jaipur. New Delhi: Orient Longman, ISBN 81-250-0333-9, s. 113–122
  4. ^ «India. The Timurid Dynasty», Royalark.net.
  5. ^ Mittal, Aditya: The Battle of Samugarh Arkivert 7. august 2011 hos Wayback Machine., Orbat.com
  6. ^ Eraly, Abraham (2004): The Mughal Throne, s. 364
  7. ^ Hansen, Waldemar (1986): «Junaid Khan Barozai also known as Malik Jiwan tittle Bakhtiyar Khan» i: The Peacock Throne: The Drama of Mogul India, Motilal Banarsidass Publ., s. 378
  8. ^ Bernier, Francois ([1934] 1994): The «Death of Dara Shukoh» i: Travels in the Mogul Empire, AD 1656–1668.
  9. ^ Bernier, Francois: «Junaid Khan Barozai received the tittle of Nawab Bakhtiyar Khan for this act of treachery» i: Travels in the Mogul Empire, AD 1656–1668.
  10. ^ Sarkar, Jadunath (1962): A Short History of Aurangzib, 1618–1707. Calcutta: M. C. Sarkar and Sons, s. 78.
  11. ^ Hansen, Waldemar (1986): The Peacock Throne : The Drama of Mogul India. New Delhi: Orient Book Distributors, ISBN 978-81-208-0225-4, s. 375–377
  12. ^ Katz, N. (2000): «The Identity of a Mystic: The Case of Sa'id Sarmad, a Jewish-Yogi-Sufi Courtier of the Mughals» i: Numen 47, s. 142–160.
  13. ^ Schimmel, Annemarie; Attwood, Corinne; Waghmar, Burzine K. (2004): The Empire of the Great Mughals: History, Art and Culture, Reaktion Books, ISBN 1-86189-185-7, s. 135
  14. ^ Amartya Sen noterer i sin bok The Argumentative Indian (2005) at det var Dara Shikohs oversettelse av upanishadene som fikk oppmerksomheten til William Jones, en vestlig lærd av indisk litteratur, til upanishadene, etter å ha lest dem for første gang i Dara Shikohs persiske oversettelse.
  15. ^ Singh, Gyani Brahma: «Dara Shikoh – The Prince who turned Sufi» i: The Sikh Review. Sitat: «the reference in Al Qur’an to the hidden books – ummaukund-Kitab – was to the Upanishads, because they contain the essence of unity and they are the secrets which had to be kept hidden, the most ancient books.»
  16. ^ Dara Shikoh's Library Arkivert 11. april 2009 hos Wayback Machine., Delhi Govt. of Delhi.
  17. ^ Utgitt i 1929 av The Asiatic Society, Kolkata, Bibliotheca Indica Series no. 246. Se bokomtale Arkivert 9. september 2009 hos Wayback Machine. av Yoginder Sikand, Indianmuslims.in.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Bernier, Francois ([1934] 1994): Travels in the Mogul Empire, AD 1656–1668
  • Eraly, Abraham (2004): The Mughal Throne: The Saga of India's Great Emperors. Phoenix, London. ISBN 0753817586.
  • Hansen, Waldemar (1986): The Peacock Throne: The Drama of Mogul India. Orient Book Distributors, New Delhi.
  • Mahajan, V.D. (1978): History of Medieval India. S. Chand.
  • Sarkar, Jadunath (1984): A History of Jaipur. Orient Longman, New Delhi.
  • Sarkar, Jadunath (1962): A Short History of Aurangzib, 1618–1707. M. C. Sarkar and Sons, Calcutta.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

(en) Dara Shikoh – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dara_Shikoh&oldid=21749634»