Jahangir

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Jahangir

Jahangir eller Djahangir eller Nur-ud-din Salim Jahangir (født 31. august 1569 i Fatehpur Sikri; død 28. oktober 1627 i Khanpur Chingas i Kashmir på vei til Lahore) var indisk stormogul som hersket over Mogulriket fra 1605 og fram til sin død. Navnet Jahangir som han er mest kjent som er fra persisk, جہانگير, og betyr «Verdens erobrer». Nur-ud-din eller Nur al-Din er et arabisk navn som betyr «Troens lys».

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han ble født som prins Muhammad Salim, han var den tredje og eldste overlevende sønn av stormongul Akbar den store. Akbars tvillingsønner, Hasan og Hussain, døde som barn. Hans mor, Jodhabai, var en rajputerprinsesse fra Amber. Jahangir var gift med persiske Nur Djahan og ble etterfulgt av Djahan.

Stormogul[rediger | rediger kilde]

Mogulrikets ekspansjon fortsatte under Djahangir. Han førte flere felttog i sørlige India uten at han gjorde større erobringer. Rajputfyrstedømmet Udaipur ble tatt i 1614 og Ahmednagar i 1616, men den persiske herskeren Shah Abbas lyktes også ta tilbake Kandahar i 1622. Djahangir ga handelsrettigheter til Portugal og Storbritannia (gjennom Det britiske Ostindiske kompani).

Jahangir synes generelt å ha vært en fredelig og i begynnelsen ansvarsfull regent som fortsatte farens toleransepolitkik og viste interesse for en ordentlig rettspleie. Han hyllet i sin ungdom Akbars eklektiske nye statsreligion, men tok som keiser islams ytre sedvaner.

Han hadde imidlertid flere personlige svakheder. Han ble tidligt alkoholiker og senere narkoman og viste seg ettergivende overfor intriger i hoffkretsene. Spesielt lot han seg fra 1611 dominere av sin persiskfødte hustru Nur Jahan som søgte å favorisere sin egen familie. I de senere år møttes han derfor to ganger av åpent opprør av sønnen Shah Jahan som ønsket å bli tronfølger. En tid var Jahangir endog fanget av en oprørsk general, men kom fri kort før sin død.

Djahangir og hans hoff ble skildret av sir Thomas Roe, som i 1615 besøkte hans hovedstad Agra som engelsk ambassadør. Djahangir diktet selv en historie om sin 17. første regjeringsår, Tusuki djihanghiri, hvilket har fått stor verdi som historisk kilde, men mangler helt litterær verdi.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]