Danielle Darrieux

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Danielle Darrieux
Danielle Darrieux Five Fingers 2.jpg
FødtDanielle Yvonne Marie Antoinette Darrieux
1. mai 1917[1][2][3][4]
Bordeaux[5]
Død17. oktober 2017[6][2][7][4] (100 år)
Bois-le-Roi[6]
Gravlagt Hauts-de-Seine
Ektefelle Henri Decoin (19351941), Porfirio Rubirosa (19421947), Georges Mitsinkidès (19481991)
Mor Marie-Louise Darrieux
Søsken Olivier Darrieux
Beskjeftigelse Sanger, teaterskuespiller, filmskuespiller, skuespiller
Nasjonalitet Frankrike
Utmerkelser Ridder av Æreslegionen, Sølvbjørnen (2002), Æres-César (1985), European Film Award for Best Actress (2002), offiser av Ordre des Arts et des Lettres
Aktive år1931
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Danielle Yvonne Marie Antoinette Darrieux (født 1. mai 1917 i Bordeaux i Frankrike, død 17. oktober 2017 i Bois-le-Roi i departementet Eure i Normandie[8]) var en fransk skuespillerinne og sangerinne. Darrieux medvirket i adskillige filmer siden 1931,[9][10] og utgav flere plater.[11]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Danielle Darrieux' far var armélege og døde da Darrieux var syv år. Hun vokste opp i Paris og lærte seg å spille cello ved Konservatoriet. Som fjortenåring ble hun sendt av sin mor for å prøvespille foör en ungdomsrolle i musikkfilmen Le Bal, ble oppdaget av den østerrikske filmregissøren Wilhelm Thiele, og dette ble begynnelsen på en lang og fremgangsrik karriere i såvel fransk som internasjonal film.

Skuespillerinne, sangerinne[rediger | rediger kilde]

Danielle Darrieus debuterte innen filmen i 1931. Hun utviklet seg fra roller som spe, romantisk ung pike til elegant, sofistikert og verdensvant kvinne. Hun ble beundret verlden over som fransk kvinnelighet personifisert.

Darrieux ble snart populær i en reække glamorøse og romantiske roller som baronesse Maria Vetsera, kronprins Rudolfs elskerinne, i Mayerlingdramaet fra 1936. Hun leverte en rekke karakterroller i filmer av Max Ophüls som Kjærlighetskarusellen (1950), Kjærlighetens gleder (1952) og Fruens hemmelige timer (1953). Hun spilte også i Joseph L. Mankiewicz' Operasjon Cicero, 1952) og Julien Duviviers Marie-Octobre (1958) og siden i Jacques Demys Pikene fra Rochefort (1967).

Under nazistene okkupasjon av Frankrike under andre verdenskrig fikk hun et dødsstempel på seg av den franske motstandsbevegelse fordi hun skulle ha underholdt tyske styrker. Ved en anledning ble hun beskutt ute på gaten i Paris, men hennes daværende ektemann, Porfirio Rubriosa, kastet seg da over henne for å beskytte henne; han ble truffet av tre kuler nær nyrene. Darrieux ble senere «benådet» og fortsatte sin filmkarriere.

Trass i den heroiske redning gikk det ikke bra med ekteskapet - Rubirosas karriere var preget av skandaler og elskovsaffærer, og paret skilte seg ette fem års ekteskap.

Hun har også fremtrådt på teaterscener blant annet i 1970 i Broadwayoppsetningen av Coco, og på 1960-tallet opptrådte hun som sangerinne.

Darrieux hadde fortsats filmroller i høye alder til tross og fikk stor oppmerksomhet for sin rolle i François Ozons 8 kvinner (2002), som hun fikk en European Film Award for som beste skuespillerinne.

Darrieux var gift tre ganger: 1) med regissøren Henri Decoin (1934–1940), 2) med playboy-diplomaten Porfirio Rubirosa (1942–1947) fra Den dominikanske republikk og 3) fra 1947 med forfatteren Georges Mitsinkides. (Hennes andre mann, Rubirosa, giftet seg pånytt med den amerikanske arvtagersken Doris Duke; det sies at Duke tilbød Darrieux én million dollar for å gå med på en rask skilsmisse.)

Filmer (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Med James Mason i 5 finger (1952)

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]