Daniel Eugene Ivancho
| Daniel Eugene Ivancho | |||
|---|---|---|---|
| Født | 30. mars 1908 Yasinya | ||
| Død | 2. aug. 1972 (64 år) | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1934–), katolsk biskop (1946–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Benedictine University | ||
Daniel Eugene Ivancho (ukrainsk: Даніель Іванчо; født 30. mars 1908 i Jasinja i Máramaros i ungarsk del av Østerrike-Ungarn, død 2. august 1972 i Florida i USA) var den andre biskop av den rutenske gresk-katolske kirke i Pittsburgh i USA.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Han emigrerte med sin mor, en enke, i en alder av åtte til USA og slo seg ned i Cleveland i Ohio. Han ble uteksaminert fra St. Ignatius High School i Cleveland i 1926.[1] Han ble uteksaminert fra St. Procopius College i Lisle i Illinois, og fullførte sin seminartid i Roma. På grunn av sykdom flyttet han til Det teologiske seminar i Uzhhorod der han fullførte prestestudiene.[trenger referanse]
Prest[rediger | rediger kilde]
Den 30. september 1934 ordinerte biskop Basil Takach ham til prest, og han arbeidet så i menighetssjelesorgen.
Koadjutorbiskop av Pittsburgh[rediger | rediger kilde]
Da biskop Takach ble diagnostisert som terminalt kreftsyk i 1940-årene, ble det sendt en forespørsel til Den hellige stol om utnevnelse av en hjelpebiskop. Monsignor George Michaylo og fader Stephen Gulovich ble oppfattet som ledende kandidater, men Vatikanet kunngjorde utnevnelsen av Ivancho, som få hadde tenkt på. Det offisielle dekret fra 1946 erklærte hans status å være koadjutorbiskop, noe som gav but om at automatisk ville bli biskop Takachs etterfølger.[2]
Han ble ordinert som tidenes første koadjutorbiskop av det rutenske gresk-katolske eksarkat i Pittsburgh den 5. november 1946, av biskop Konštantín Bohačevskyj. Medkonsekrerende var biskop Ambrozij Andrew Senyshyn og biskop Nilus Nicholas Savaryn. For å imøtekomme folkemengdene ble seremonien holdt ved katedralen Saint Paul for det latinske katolske bispedømmet i Pittsburgh. Bysantinske og romersk-katolske biskoper og presteskap deltok, det samme gjorde keiserinne Zita og andre medlemmer av den keiserlige Habsburgfamilien fra det tidligere østerriksk-ungarske rike. Monsignor Fulton J. Sheen var homilist ved ordinasjonen.[trenger referanse]
Biskop av Pittsburgh[rediger | rediger kilde]
I mai 1948 døde Takach, og Ivancho ble den nye ordinarie biskop. Noen rådgivere oppfordret til at bygging av en ny katedralkirke bør prioriteres. De mente en ny katedral – ikke St. Johannes døperen bysantinsk-katolske katedral fra 1903 – var hva man trengte i tiden etter andre verdenskrig. Mer sittekapasitet og en mer sentral beliggenhet i Pittsburgh, hevdet de, ville man bedre kunne vise frem den østlige katolske kirkes identitet.[trenger referanse]
Ivancho tok tak i problemet med seminaropplæring. I et pastoralbrev datert 14. juni 1950 kunngjorde han planer for bygging og drift av det første østligkatolske seminar i USA. Byzantine Catholic Seminary of SS. Cyril and Methodius ble fullført i oktober 1951.[trenger referanse]
Fratreden[rediger | rediger kilde]
Ivancho trakk seg plutselig, av personlige årsaker, den 2. desember 1954. Ifølge en historisk fremstilling av Serge Keleher ble Ivancho tvunget til å trekke seg da det ble avdekket at han i all hemmelighet hadde giftet seg etter presteordinasjonen. Han ble egentlig fjernet fra embedet og laisert.[trenger referanse]
Han frasa seg presteverdigheten, og døde som pensjonist i Florida i 1972.[2]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Erkebiskop Mykhajlo Rohoza (1540-1599) *bispeviet 1589 av (den ortodokse) patriark Jeremias II av Konstantinopel
- Erkebiskop Hipacy (Ipatij) Pociej (Potij) (1541-1613) *1593
- Erkebiskop Josyf Veliamyn Rutski (1574-1637) *1613
- Erkebiskop Anastazy Antoni Seljava (Sielawa) (1583-1655) *1624
- Erkebiskop Gabriel (Havrylo) Kolenda (1606-1674) *1652
- Erkebiskop Kyprian Żochowski (Zhokhovskyj) (1635-1693) *1671
- Erkebiskop Lew Ślubičz Załęnski (1648-1708) *1678
- Erkebiskop Jurij Havryjil (Jerzy) Vynnyc’kyj (Winnicki) (1660-1713) *1700
- Erkebiskop Lev (Luka) Kiszka (Kyška) (1663-1728) *1711
- Erkebiskop György (Hennadiy) Bizánczy (Bizantsiy) (1657-1733) *1716
- Erkebiskop Ioan Inocențiu Klein (Micu) (1692-1768) *1730
- Biskop Mihály Emánuel Olsavszky (1697-1767) *1743
- Biskop Vasilije Božičković (Bosicskovich), (1719-1785) *1759
- Biskop Grigore Maior (1714-1785) *1773
- Biskop Ioan (Janos) Bob (Babb) (1739-1830) *1784
- Biskop Samuel Vulcan (1760-1839) *1807
- Biskop Ioan Lemeni (1780-1861) *1833
- Erkebiskop Spyrydon Lytvynovyč (Litwinowicz) (1810-1869) *1857
- Erkebiskop Josyf Sembratowicz (Sembratovyc) (1821-1900) *1865
- Erkebiskop Sylwester Sembratowicz (Sembratovyc) (1836-1898) *1879
- Erkebiskop Julian Kuiłovskyi (1826-1900) *1890
- Erkebiskop Andrij Aleksander Šeptycki (Sjeptyskyi) (1865-1944) *1899
- Biskop Josaphat Joseph Kocylovskyj (Kotsylovsky), O.S.B.M. (1876-1947) *1917
- Biskop Konštantín Bohačevskyj (1884-1961) *1924
- Biskop Daniel Eugene Ivancho (1908-1972) *1946[3]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Byzantine Catholic Metropolia of Pittsburgh (1999). Byzantine-Ruthenian Metropolitan Church of Pittsburgh Directory. Pittsburgh: Byzantine Catholic Metropolitan Church of Pittsburgh. ISBN none.
- Magocsi, Paul Robert and Ivan Pop (2005). Encyclopedia of Rusyn History and Culture. Toronto: University of Toronto Press. ISBN 0-8020-3566-3.
- Warzeski, Walter C. (1971). Byzantine Rite Rusins in Carpatho-Ruthenia and America. Pittsburgh: Byzantine Seminary Press. ISBN none.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Saint Ignatius High School». Arkivert fra originalen 20. november 2015. Besøkt 20. november 2015.
- ^ a b Serge Keleher (2006). «Studies on the Byzantine Liturgy I: The Draft Translation» (PDF). Pittsburgh: Stauropegion Press. s. 22–28. Arkivert fra originalen (PDF) 5. desember 2022. Besøkt 8. juni 2023.
- ^ www.catholic-hierarchy.org ivancho.html, lest 8. juni 2023