Daneøks

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rekonstruksjon av en daneøks basert på en original funnet i Tower of London.

Daneøks, eller den danske øks[1] er en stridsøks som hovedsakelig ble brukt i vikingtiden og tidlig middelalder. Andre navn er også engelsk langøks.

Øksen har et bredt blad og et langt skaft opptil en meter.

Historie[rediger | rediger kilde]

En daneøks på Bayeux-tapetet.

I løpet av 900- og 1000-tallet var daneøksen populær utenfor Skandinavia, i området der påvirkning av vikingene var sterk, slik som i England, Irland og Normandie.[trenger referanse] Historiske beretninger forteller om daneøksen som et våpen for krigereliten i denne perioden, som for eksempel huskarler (dansk: huskarle) fra det angelsaksiske England.[trenger referanse]

Bayeux-teppet, som viser hvordan William Erobreren vant Englands trone, blir daneøksen nesten utelukkende brukt av huskarler. Disse var Harold Godvinsons nærmeste soldater under slaget ved Hastings. Bayeux-veven viser også en normanner som kløyver et hestehode med ett slag.[2]

Daneøksen ble også brukt av væringene kjent som pelekyphoros phroura (πελεκυφόρος φρουρά), «den øksebærende vakt». [trenger referanse] Bilder fra Konstantinopel viser en vakt fra væringene som holder en høy øks.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vikingernes økser Arkivert 17. juni 2016 hos Wayback Machine..
  2. ^ «Bayeux Tapestry image». Cache-media.britannica.com. Arkivert fra originalen 8. oktober 2011. Besøkt 22. oktober 2013.