Dalbohund
Dalbohund er en utdødd svensk hunderase. Den var en vokterhund og vaktende hyrdehund av molossertype som forsvant rundt 1870-årene.
Hundenes oppgave var å beskytte frittgående storfe, hester, får og geiter mot angrep fra ulver og bjørner.
Deres hjemtrakter var Västergötland, Bohuslän, Dalsland, Värmland og Østfold.
Forsvinningen hører sammen med de store rovdyrenes utryddelse, da det framstod som altfor kostbart å huse store hunder som ikke tilførte noen særskilt nytte.
Første gang disse hundene ble omtalt skriftlig var i Gunno Brynolphi Blutherus’ (1609-1657) Dalia fra 1632. De fikk sitt navn skriftlig første gang i 1843 i Bohusläns historia och beskrifvning av Axel Emanuel Holmberg (1817-1861). Muntlige tradisjoner går tilbake til 1700-talet. Det har blitt oppgitt at dalbohunden skal ha liknet på den portugisiske serra da estrelahund, og mankehøyden skal ha vært opp til 80 cm.
I de senere årene har et skinn fra en dalbohund blitt påtruffet, som har gitt ny informasjon om hunderasens kroppsbygning og utseende. I 2003 ble et tidligere ukjent fotografi, tatt av Nils Ferlins faster, Hanna Ferlin, oppdaget. Kjennere anser at dette er det beste fotografiet av en dalbohund som hittill har blitt funnet.[1]
I hovedsak avskrekker vokterhunder rovdyrene gjennom sitt nærvær blant tambuskapen, altså et ganske fredelig gjøremål. De historiene som er bevart handler om dalbohunder som har drept ulver eller som selv har blitt drept. Rasen anses for å ha hatt et skarpt temperament og et stort mot.
Et rabiesutbrudd ved Kinnekulle i 1854 antas å ha påskyndet dalbohundens forsvinning. En annen bidragende årsak kan ha vært misveksten i 1867-1868. I 1913 ble det gjort et forsøk på å inventere rasen for å bevare den, men da var det allerede for sent.
Fra sagalitteraturen finnes det indikasjoner på at vikingene skal ha hatt store vakt- og hyrdehunder med opprinnelse fra De britiske øyene. I Njåls saga får Gunnar fra Lidarende en stor irsk hund i gave. I Olav Tryggvasons saga i Heimskringla finnes det en fortelling om Olavs hund som kunne ha vært en hyrehund.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ ”Okänt foto av utdöda dalbohunden hittat Arkivert 29. september 2015 hos Wayback Machine.”, i Svensk jakt, publisert 13. mars 2013.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Carl-Reinhold von Essen (red): Hundboken, Stockholm 1955-1956
- Desmond Morris: Dogs, North Pomfret, Vermont 2008, ISBN 978-1-57076-410-3
Videre lesning[rediger | rediger kilde]
- Hembygden, Dalslands Fornminnes- och Hembygdsförbund 1955