Dag Ramsøy Bryn

Dag Ramsøy Bryn
Født	17. mars 1909; Christiania
Død	11. apr. 1991 (82 år); Tvedestrand
Beskjeftigelse	Politiker, diplomat, ambassadør
Embete	Statssekretær (Forsvarsdepartementet, 1947–1950); Norges ambassadør til Sveits (1963–1965); statssekretær (Utenriksdepartementet, 1954–1958); Norges ambassadør til Tunisia (1968–1971); Norges ambassadør til Marokko (1968–1971) ;
Parti	Arbeiderpartiet
Nasjonalitet	Norge
Gravlagt	Vestre gravlund
Utmerkelser	Deltagermedaljen; Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden; Kommandør av St. Olavs Orden (1959)

Dag Ramsøy Bryn (1909–1991) var en norsk diplomat og politiker (Ap). Han arbeidet den norske utenrikstjenesten i nesten 30 år og var statssekretær i Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Bryn vokste opp i Kristiania og Bergen som sønn av sjømannsskolebestyrer i Bergen Zakarias Bryn (1880–1943) og Ragna Emilie Canelius (1883–1949).

Han tok examen artium 1927, studerte deretter psykologi og ble cand.mag. 1932. Han utgav skriftet Mennesketyper samme år, og i 1934 Tidens psykologi i grunndrag. I 1935–1941 var han ansatt som yrkesveileder i Oslo arbeidskontor.

Annen verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Under andre verdenskrig forlot Bryn Norge ombord på MK «Haugen» 9. oktober 1941 og ankom Lerwick 11. februar.^[2] I Storbritannia var han i den norske brigaden i Skottland og kom hjem som midlertidig kaptein.

Utenrikstjenesten[rediger | rediger kilde]

Bryn var en sentral person innen utformingen av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk i tiåret etter andre verdenskrig og var konsekvent for norsk deltakelse i NATO. Bryn var – med Haakon Lie i spissen – i en gruppe som støttet mulig utplassering av atomvåpen i Norge.

Bryn ble i 1952 den første ambassadør til det nye Vest-Tyskland, stasjonert ved Norges ambassade i Bonn.^[3] Fra 1954 til 1957 var han statssekretær. I 1958 ble han ambassadør ved Norges ambassade i Beograd i Jugoslavia. Han ble i Beograd til 1963, og etter ytterligere to år som ambassadør ved Norges ambassade i Bern i Sveits, kom han hjem til Norge hvor han var inspektør for utenrikstjenesten 1965–1968. Deretter var han ambassadør ved Norges ambassade i Rabat (med sideakkreditering til Alger, Tunis og Tripoli) til 1971, da han ble stilt til rådighet for Utenriksdepartementet og bestyrte flere utenriksstasjoner på midlertidig basis inntil sin avgang i 1976.

Bryn ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1959 og hadde Deltagermedaljen med rosett og storkors av flere utenlandske ordener.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Dag_Bryn, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Ulstein, Ragnar (1920-) (1979). Englandsfarten. Oslo: Samlaget. ISBN 8252109829.
^ Dag Bryn i Norsk biografisk leksikon

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata

[hash-3eef06570888531984aec56d6f64ac7aefbcb2a2-1] Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Dag_Bryn, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[EF1-2] Ulstein, Ragnar (1920-) (1979). Englandsfarten. Oslo: Samlaget. ISBN 8252109829.

[3] Dag Bryn i Norsk biografisk leksikon

[1]

[2]

[3]