Dag Ramsøy Bryn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Dag Ramsøy Bryn
Født17. mars 1909[1]
Christiania
Død11. april 1991[1] (82 år)
Tvedestrand
Gravlagt Vestre gravlund
Beskjeftigelse Politiker, diplomat
Parti Arbeiderpartiet
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Deltagermedaljen, storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden


Dag Ramsøy Bryn (født 17. mars 1909 i Kristiania, død 11. april 1991 i Tvedestrand) var en norsk politiker (Ap) og diplomat. Bryn arbeidet i nesten 30 år i den norske utenrikstjenesten og var statssekretær i Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet. Han markerte seg som en sterk tilhenger av NATO.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av sjømannsskolebestyrer i Bergen Zakarias Bryn (1880–1943) og Ragna Emilie Canelius (1883–1949). Bryn vokste opp i Kristiania og Bergen. Han tok examen artium 1927, studerte deretter psykologi og ble cand.mag. 1932.

Samme år utgav han skriftet Mennesketyper og i 1934 Tidens psykologi i grunndrag. I 1935–41 var han ansatt som yrkesveileder i Oslo arbeidskontor.

Annen verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Under andre verdenskrig forlot Bryn Norge ombord på MK «Haugen» 9. oktober 1941 og ankom Lerwick 11. februar.[2] I Storbritannia var han i den norske brigaden i Skottland og kom hjem som midlertidig kaptein.

Utenrikstjenesten[rediger | rediger kilde]

Dag Ramsøy Bryn spilte en viktig rolle i utformingen av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk i tiåret etter den annen verdenskrig, og var en konsekvent forkjemper for norsk deltakelse i NATO. I den begynnende diskusjon om mulig utplassering av atomvåpen på norsk jord hørte Bryn med til den gruppering – med Haakon Lie i spissen – som støttet utplassering.

Bryn ble i 1952 den første ambassadør til det nye Vest-Tyskland, stasjonert ved Norges ambassade i Bonn.[3] Fra 1954 til 1957 var han statssekretær. I januar 1958 ble han ambassadør ved Norges ambassade i Beograd i Jugoslavia. Bryn ble i Beograd til 1963, og etter to år som ambassadør ved Norges ambassade i Bern i Sveits, kom han hjem og var inspektør for utenrikstjenesten 1965–68. Deretter var han ambassadør ved Norges ambassade i Rabat (med sideakkreditering til Alger, Tunis og Tripoli) til 1971, da han ble stilt til rådighet for Utenriksdepartementet og bestyrte flere utenriksstasjoner på midlertidig basis inntil sin avgang i 1976.

Bryn ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1959 og hadde Deltagermedaljen med rosett og storkors av flere utenlandske ordener.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Dag Ramsøy Bryn, Dag_Bryn
  2. ^ Ulstein, Ragnar (1920-) (1979). Englandsfarten. Oslo: Samlaget. ISBN 8252109829. 
  3. ^ Dag Bryn i Norsk biografisk leksikon