Dølafe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Dølafe er en tradisjonell norsk storferase med opprinnelse fra Gudbrandsdalen, Østerdalen og Hedmarken.

Historie[rediger | rediger kilde]

I de nevnte områder var det gode forutsetninger for å ha husdyr med lett tilgang på rikt fjellbeite. Det var imidlertid langt til tettsteder med avsetning for ferske melkeprodukter, og det var tradisjon for å fôre opp dyr til slakt i dølafeets distrikt. Derfor ble dølafeet avlet som et kombinasjonsfe for melk og kjøtt.

Rundt århundreskiftet (1900) ønsket en å lage en felles uniform på dølafeet. Da skulle dyret ha horn og være ensfarga svart med brun ål (stripe) etter ryggen. En stamme som ble foredla på Jønsberg landbruksskole i 1880-åra hadde denne uniformen som mal.

Dølafeet ble regnet for å være det tyngste feet i landet rundt århundreskiftet med ca. 350 kg levendevekt. Ei dølaku i dag veier ca. 500 kg, mens ei NRF-ku veier 550 kg i gjennomsnitt.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Noe av det mest karakteristiske ved rasen er fargevariasjonen med farger som svart, brunt, rødt, hvitt og brandet. Tegningene kan være ensfarget, flekket, sadlet og sidet. Langt de fleste dyra har store horn, men det finnes også dyr som er født kollet. På slutten av 1800-tallet var dølafeet enda mer fargerikt. Det kunne være grå-, svart- og rødsidet, brandet eller ensfarget – og det var både kollete og hornete dyr.

Det meste av dølafeet som finnes i dag kommer fra én besetning i Fåvang i Gudbrandsdalen. Siden 1990-tallet har aktiviteten for rasen økt og antallet dyr har økt betraktelig. Norsk landbruksmuseum (Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås) fører stambokregister over alle kjente dyr av dølafe. Dette registeret er et svært viktig redskap i arbeidet for å ta vare på rasen. Det var i 2000 registrert cirka 150 kyr av rasen og den regnes i dag som utrydningstruet. I regi av GENO, som formidler oksesæd til inseminering, formidles det også sæd av dølafeet til interesserte bønder.


Andre norske kuraser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]