Dødsklokkene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dødsklokkene
Forfatter(e)Kjell Hallbing
Utgitt1970
ForlagBladkompaniet

Dødsklokkene er en norsk roman, utgitt som bok nummer 33 i den 83 bind store serien om western-helten og US-marshalen Morgan Kane. Boka ble lansert i 1970, skrevet av forfatteren Kjell Hallbing under pseudonymet Louis Masterson, utgitt på forlaget Bladkompaniet.

Boka kom ut i forlagets pocketserie Stjernebøkene, som Stjerne-bok nr. 409 og kostet fire kroner.

Handlingen[rediger | rediger kilde]

I Dødsklokkene får den permitterte U.S. Marshal Kane alvorlig råd på kontoret til sjefen, Shane: - Kutt ut Kate Coleman! Shane mener kvinnen Kane alt har samrørt med i flere bøker vil lage et nytt, nei et annet menneske av Kane. Og selv om scenene ikke oppfyller alle krav til medarbeidersamtale/samlivsterapi har han unektelig et poeng. Shane selv og leserne mener nok Kane fungerer slik han er.

Siden Kane ikke får tilbake marshal-stjernen før pampene i Washington har bestemt seg og siden forholdet til hans Kate uansett skranter bestemmer han seg til å bruke permisjonstida mer trivelig, på jakt i de californiske fjellene! Der blir imidlertid idyllen brutt da han detter borti det mest klomsete jaktfølget man kan forestille seg: En engelsk lord med slektninger. Så viser det seg også at lord-følget har annet i kikkerten en ville dyr. De er på jakt etter de spanske conquistadorenes hemmelighet: «Cibolas syv byer» i gull.

Kane må lose det hjelpeløse følget, inkluside to kvinner, i et terreng med andre jegere, apacher som har brutt ut av reservatet og skruppelløse kjeltringer som har brutt ut av statsfengselet i Yuma. Han dreper revolvermennene Pima Fletcher og Niles Pulaski og tre apacher. Men ligger bare med en av de to kvinnene.

Mottagelsen av boka[rediger | rediger kilde]

Dødsklokkene kom ut før Kane-serien var blitt den store salgsuksessen, da bøkene fortsatt ble utgitt i nokså normale pocket-opplag på 12-16000.[1] I 1969 merket imidlertid forlaget en økende etterspørsel,[2] og da Kane-serien for alvor slo an i 1970 måtte Dødsklokkene de neste årene trykkes i stadig nye opplag... Mens den fortsatt ble utgitt i Bladkompaniets opprinnelige pocket-serie kom boka i minst fire opplag.[3] I tillegg ble den solgt i hardcover-versjon da Bladkompaniet i årene 1972-1974 lanserte serien i innbundet utgave, med to bøker i hvert bind.[4]

Og utgivelsene var ikke begrenset til Norge. Boka kom i Sverige i 1974 på B. Wahlströms Bokförlag som Dödsklockorna[5] og året etter i Danmark på Winther som Dødsklokkerne.[6] I 1976 kom den i England på Corgi Books som Bells of death[7] og i Finland på Otava som Kuolemankellot.[8] Også Island fikk sin Prenthusið-utgave Daudaklukkan.[9]

Senere utgivelser[rediger | rediger kilde]

Da Bladkompaniet i 1991 ga ut serien på nytt besluttet de å publisere bøkene i kronologisk rekkefølge, der man begynte med Kanes fødsel og sluttet med Den siste jakten. Nå havnet Dødsklokkene i et dobbeltbind, i bok nr. 25, sammen med Demonen fra Nicaragua. Da Bladkompaniet/Schibstedforlagene i årene 2002–2008 gjenutga bøkene i dobbelt-pocket kom Dødsklokkene i 2005 som bok 47 i bind 47–48.

Etter at Aller forlag i 2008 tok over rettighetene kom bøkene fra 2009 enkeltvis, fortsatt i kronologisk rekkefølge, men med noen justeringer. Nå kom boka i 2013 som bok nr. 48 i serien,[10] en utgivelse som i 2015 ble lansert som lydbok av Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, innlest av Jan Olav Simonsen.[11]

Plasseringen som bok 48 i serien er ført videre i senere utgivelser, som i Cappelen Damms lydbokversjon fra 2020, lest inn av Torgeir Reiten.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hallbing selv angir 12-15000, se Den store boka om Morgan Kane, Atle Nielsen, Kjell Jørgen Holbye m. fl., Aller forlag 2014,side 291. Forleggeren Arnesen angir 15-16000, se Finn Arnesen: Fra Rudolf Muus til Margit Sandemo : 75 års folkelesing fra Bladkompaniet AS, Bladkompaniet 1990, side 122
  2. ^ Finn Arnesen: Fra Rudolf Muus til Margit Sandemo : 75 års folkelesing fra Bladkompaniet AS, Bladkompaniet 1990, side 122
  3. ^ Antall opplag er angitt på bokoversikt i 6. opplag av Udyret fra Yuma, Bladkompaniet 1972
  4. ^ Serien omfattet alle bøkene til og med Der ørnene dør. Se Den store boka om Morgan Kane, Atle Nielsen, Kjell Jørgen Holbye m. fl., Aller forlag 2014, side 322
  5. ^ morgankane.org[død lenke]
  6. ^ «morgankane.org». Arkivert fra originalen 22. oktober 2022. Besøkt 31. oktober 2022. 
  7. ^ «morgankane.org». Arkivert fra originalen 19. oktober 2022. Besøkt 31. oktober 2022. 
  8. ^ «morgankane.org». Arkivert fra originalen 19. oktober 2022. Besøkt 31. oktober 2022. 
  9. ^ «morgankane.org». Arkivert fra originalen 20. oktober 2022. Besøkt 31. oktober 2022. 
  10. ^ Den store boka om Morgan Kane, Atle Nielsen, Kjell Jørgen Holbye m. fl., Aller forlag 2014, side 322–323
  11. ^ Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek
  12. ^ Presentasjon av Dødsklokkene på Cappelen Damms nettsider

Kilder[rediger | rediger kilde]