Morgan Kane

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kjell Halbing viser fram tegneserieruter med Morgan Kane av Ernst Vevle Olsen i 1973.

Morgan Kane er en romanserie om western-helten Morgan Kane, skrevet av den norske forfatteren Kjell Hallbing under pseudonymet «Louis Masterson», utgitt på Bladkompaniet forlag.

Morgan Kane-serien er en stor suksess i moderne norsk underholdningslitteratur. Serien består av i alt 83 titler. Bare i Norge har det blitt solgt ca. 11 millioner eksemplarer. I tillegg er en del av bøkene utgitt i ti andre land, slik at det totalt er solgt 22 millioner bøker. Særlig i Sverige og Finland har bøkene også solgt godt.

Den første boken, Uten nåde, utkom i 1966. Noen historier om Morgan Kane er også tegnet og utgitt som tegneseriealbum.

Morgan Kane har også en sentral rolle i El Diablo-serien fra 1990-årene. Hallbing slo i den serien figurene Kane og sønnen, Paco Galàn, sammen over fire bøker: El Diablo 1991, Askeneven 1994, Fryktens port 1996, og Hallbings siste bok, Stormens øye, fra 1997.

I 2016 ble en relansering av bøkene om Morgan Kane fullført med bok nummer 83, utgitt på Aller Forlag.[1]

Morgan Kanes historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Morgan Kane (figur)

Morgan Kane, som er en fiktiv figur i en delvis historisk korrekt bakgrunn, ble født i 1855 «et sted på Santa Fe-veien». Foreldrene var de irske immigrantene Brendan og Gwen Cairn.

«Knuste vogntog var det første han fikk se», heter det i Benny Borgs norsktoppslager Balladen om Morgan Kane med tekst av Louis Masterson fra 1972. Begge foreldrene ble kort tid etter Morgan Kanes fødsel drept i et indianeroverfall.

Bare 16 år gammel drepte Morgan Kane for første gang da han knivstakk Walsh, en av personene som stod bak overfallet der foreldrene hans døde. I 1874 ble han speider for kavaleriet og deltok i indianerkrigene i Texas. Deretter prøvde han seg uten særlig hell som gullgraver i Sør-Dakota, før han igjen vervet seg til kavaleriet under general Custer. Han deltok sommeren 1876 i slaget mot sioux-indianerne ved Little Big Horn, hvor general Custer døde. Etter Little Big Horn forlot Morgan Kane kavaleriet og startet sin karriere som revolvermann sammen med gjengen til Billy the Kid.

I slutten av 1870-årene opererte Morgan Kane under navnet «El Gringo» som revolvermann i grenselandet mellom Arizona og Mexico. Han var medlem av gjengen til den mexicanske banditten El Coyote. Etter at det kom til fiendskap mellom de to streifet Morgan Kane omkring inntil han i begynnelsen av 1880-årene ble vervet av Texas Rangers. Mellom 1882 og 1885 møtte Morgan sin kommende hustru Linda Swift og ble for første gang vervet som U.S. Marshal.

Etter to års ekteskap ble Linda myrdet. Kane ga fra seg marshalstjernen og tok hevn, en historie som foregår gjennom tre bøker. Etter dette ble han igjen marshal og kjempet blant annet mot mange historiske revolvermenn fra vestens historie. Kanes overordnede ble tiltagende bekymret for hans ekstreme voldsbruk, store alkoholkonsum og mulige mentale ustabilitet. I slutten av 1890-årene ble han «stuet bort» som U.S. Marshal for Alaska-territoriet. I 1898 fikk han sparken.

Etter det reiste Morgan Kane en del rundt og tok mange forskjellige jobber. Han var blant annet spesialagent og livvakt for Theodore Roosevelt og deltok i invasjonen av Cuba. Kane blir satt til å jakte på The Wild Bunch og ender med å samarbeide med Butch Cassidy og Sundance Kid i stedet for å arrestere dem. Sundance Kid og Jesse Rawlins blir drept, og Cassidy og Kane drar hver sin vei.

Morgan Kanes helse ble etter dette bare dårligere og dårligere. I 1910 deltok han på Pancho Villas side i borgerkrigen i Mexico. Her møtte han sin ukjente sønn, Paco Galàn, kalt «Diablito». Morgan Kane rakk å bli gjeninnsatt som U.S. Marshal før han i den siste boken Hallbing fikk skrevet ble skutt i en forlatt by nær Mexico. Mest sannsynlig døde han her. Sønnen ble etter hvert en vellykket matador, og reiste blant annet på en suksessfull turne til Spania.

Morgan Kanes signalement og egenskaper
  • Høyde: 192 cm
  • Vekt: Ca. 75 kg
  • Hårfarve: Mørk
  • Øyne: Skifergrå
  • Spesielle kjennetegn: Stjerneformet arr på høyre håndbak. Lam ringfinger på høyre hånd, festet med skinnmansjett til langfingeren. Hvit stripe dødt hår over høyre tinning.
  • Personlige egenskaper: Trekker på 1/5 sekund. Svak for kvinner og hasardspill. Nervøs, innesluttet, med psykopatiske trekk.

Det er blitt påpekt at deler av Kanes fysiske fremtoning ligner den anonyme, franske marineløytnanten i Joseph Conrads Lord Jim.[2]

Tegneserien om Morgan Kane[rediger | rediger kilde]

Kjell Halbing viser fram tegneserieruter med Morgan Kane av Ernst Vevle Olsen i 1973, året før den første tegneserien ble publisert i det norske magasinet «Western» nr. 1 i 1974.

Flere av Morgan Kanes eventyr er også gjengitt i tegneserieform. Alle historiene ble tegnet av Ernst Olsen Meister under pseudonymet «Ernst Vevle Olsen».[3] Den første historien gikk først som serie i det norske magasinet «Western» fra nr. 1 1974. Historien var «Billy Gouldens hevn» og ble året etter trykket i det første tegneseriealbumet om Morgan Kane; El Gringo. Det er gitt ut seks tegneseriealbum om Morgan Kane, hvorav tre har kommet i to opplag.

Oversikt over tegneseriealbum
År Tittel Forlag Merknad
1975 El Gringo Bladkompaniet Inneholder også historien «Billy Gouldens hevn»
1976 El Gringos hevn Bladkompaniet
1977 Kvinnerøveren fra Penasco Bladkompaniet Inneholder også historiene «Sheriffen i Satanta» og «Stjerne til salgs»
1979 Uten nåde Semic
1980 I dragens klør Semic
1992 U.S. Marshal Morgan Kane Bladkompaniet Inneholder historiene «Med loven i ryggen» og «I Morgan Kanes fotspor»
  • Albumene Uten nåde, El Gringo og El Gringos hevn ble gitt ut i andre utgave i 1988 (som Morgan Kane nr. 1, 2 og 3) av Semic.
  • El Gringo og El Gringos hevn fikk i disse utgavene nytegnede omslag av Morten Myklebust.

Fotoroman[rediger | rediger kilde]

I 1976 kom amerikaneren Duke Kelly til Norge med planer om å lage en Morgan Kane-film. Filmplanene ble imidlertid ikke realisert. I stedet ble det laget en fotoroman til bladet «Western», hvor Duke Kelly spilte Morgan Kane, og Kjell Hallbing den grimme skurken, Finn Arnesen en stakkars gullgraver som ble myrdet av Hallbing. Fotomodellen Randi Klemetsen spilte kvinne i nød.

Filmprosjekt[rediger | rediger kilde]

Fra 2009 til 2017 hadde Ryan Wiik planer om å lage en film, og etterhvert en filmserie, basert på bøkene om Morgan Kane. Titalls millioner kroner ble investert i et skandaleprosjekt som aldri resulterte i noen film.[4]

Portrett[rediger | rediger kilde]

Portrettet av Morgan Kane som er systematisk benyttet på alle Kane-bøkene, -novellene, -plakatene, -rundskrivene og annet materiell som er utsendt, er laget av den spanske tegneren Noiquet. Selv om portrettet ikke er spesialtegnet for serien, er ingen i tvil om at dette er Morgan Kane.

Litterær analyse[rediger | rediger kilde]

Kane-seriens suksess fikk også litteraturvitere til å analysere fenomenet. I 1976 utga Willy Dahl boka Morgan Kane fra Norge og ga følgende forklaring på Kanes appell til norske lesere i 1970-årene:

«Myten om eneren, om enkeltmennesket, om det hellige og heldige individ ble skapt av forrige århundres privatkapitalistiske ekspansjon. Vi er alle oppdradd til å tro på denne myten [..] Men myten blir mer og mer frynsete i kanten. Dels er det umulig for de aller, aller fleste av oss å begynne med to tomme hender og ende som kapitalist. Dels hjelper det snart ikke stort å være selvstendig i småformat heller: Den norske privatkapitalisme holder på å bli avløst av en statlig monopolkapitalisme [..] flertallet – føler avmakt overfor «apparatet» rundt oss på vår måte: Reguleringer og sperringer, EDB og skranker i offentlige kontorer og en masse annen faenskap gir oss, titt og ofte, følelse av ikke å være herre over vår egen skjebne.
Det er her western-helten kommer inn. Han er eneren i rendyrket form. Hans samfunn er enkelt og ukomplisert. Han har en sjanse i kampen mot «de andre» [..] Den frie, ensomme mann med hest og Colt er den individualist vi er oppdratt til å være, men ikke får lov til å være».[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Morgan Kane er endelig komplett igjen». Erik Valebrokk. Besøkt 29. oktober 2022. 
  2. ^ Lord Jim Ch.18: 'a starred scar (Sigurd Hoels oversettelse: "stjerneformet arr") on the back of his hand—effect of a gunshot clearly; and, as if my sight had been made more acute by this discovery, I perceived also the seam of an old wound, beginning a little below the temple and going out of sight under the short grey hair at the side of his head—the graze of a spear or the cut of a sabre'
  3. ^ Ernst O. Meister. «Hjemmeside (Arkivert kopi)». Ernst O. Meister. Arkivert fra originalen 9. september 2013. Besøkt 28. februar 2013. 
  4. ^ «Balladen om Morgan Kane». VG. 2017. Besøkt 19. juni 2019. «Ryan Wiik var hans navn. | Nordmannen tviholdt på hovedrollen som Morgan Kane. | Ferden til Hollywood endte i en ballade om sex, millionsøksmål og havarerte vennskap.» 
  5. ^ Willy Dahl (1976) s. 12 – 13: Morgan Kane fra Norge. En studie i litterær suksess, J. W. Eide Forlag ISBN 82-514-0119-4

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]