Tempelprestinnens gjenganger
| Tempelprestinnens gjenganger | |||
|---|---|---|---|
| Forfatter(e) | Kjell Hallbing | ||
| Utgitt | 1971 | ||
| Forlag | Bladkompaniet | ||
Tempelprestinnens gjenganger er en norsk roman, utgitt som bok nummer 53 i den 83 bind store serien om western-helten og US-marshalen Morgan Kane. Boka ble lansert i 1971, skrevet av forfatteren Kjell Hallbing under pseudonymet Louis Masterson, utgitt på forlaget Bladkompaniet.
Boka kom ut i forlagets pocketserie Stjernebøkene, som Stjerne-bok nr. 464 og kostet fire kroner.
I Tempelprestinnens gjenganger våkner Kane opp fra koma, naken, bundet i en seng mens en vidunderlig vakker kvinne langsomt kler av seg med ordene: -Du skal elske meg i natt, gringo! Mange ganger! Hvis jeg er fornøyd med deg, skjenker jeg deg livet, hvis ikke, vil du dø. Og din død vil bli et eneste, langt skrik![1] Om ikke leserne har fattet begrepet prestasjonsangst tidligere, forstår de det i hvertfall nå.
Før og etter denne scenen skjer imidlertid andre og, om mulig, vel så usannsynlige hendelser. Boka innledes med at Kane er på sydenferie... På en strand i Vera Cruz nyter han freden og roden i lag med en særs ung, kortreist indianerpike. Idyllen avbrytes raskt da en ung indianer kommer jagende ut av jungelen, angivelig på flukt fra en plantasje, med et par hvite og en mastiff etter seg. Men som alle vet, Syden-opplevelser har alltid en ende, og da Kanes feriedager brått er omme må han returnere til hverdagens dont hos U.S. Marshal-sjefen Shane hjemme i Kansas. Der brytes imidlertid freden og roden like raskt da Kane, overraskende nok, får et oppdrag nettopp der han kom fra: I Vera Cruz. På Syden-tur nummer to må han oppklare mysteriet om to gull-plaketter fra tolteker-tiden. Hvor har de kommet fra? Dermed bærer det inn i jungelen, til en tolteker-by med pyramide, menneskeofringer, rikdommer, en tempelprestinne og herskerinne (den noe krevende seksualpartneren), hennes indianerundersåtter samt et par revolvermenn.
Boka er på flere vis en atypisk Kane-bok, med handling og omgivelser som ligger et stykke fra de realistiske rammene Hallbing vanligvis bygger opp i bøkene. En grunn til dette er kanskje at boka opprinnelig var skrevet som en tidsskrift-føljetong. Den hadde leserne kunnet følge i ti nummer av Bladkompaniets Western, fra nr. 25 til 34 året før boka kom ut.
Mottagelsen av boka[rediger | rediger kilde]
Da Tempelprestinnens gjenganger kom ut var Kane-serien de første årene etter at den startet i 1966 blitt utgitt i nokså normale pocket-opplag på 12-16000,[2] men fra 1969 hadde forlaget merket en økende interesse, og ifølge forleggeren Finn Arnesen hadde den «virkelige rakettferden mot kjempeopplagene» for lengst startet da Tempelprestinnens gjenganger kom ut i 1971. På sommeren dette året trykket man 38 000, i november nådde førsteopplag 40 000.[3]
Da Kane-serien for alvor slo an måtte Tempelprestinnens gjenganger utover i 1970-årene trykkes i stadig nye opplag. Mens den fortsatt ble utgitt i Bladkompaniets opprinnelige pocket-serie kom boka i minst fire opplag.[4] I tillegg ble den solgt i hardcover-versjon da Bladkompaniet i årene 1972-1974 lanserte serien i innbundet utgave, med to bøker i hvert bind.[5]
Og utgivelsene var ikke begrenset til Norge.
Boka kom i 1977 i Danmark på Winther som Gengangeren[6] og samme året i Sverige på B. Wahlströms Bokförlag som En jagad man.[7] I Finland kom den i 1979 på Otava som Temppelin papitar.[8] Også Island fikk sin utgave: Afturganga hofgyðjunnar.[9]
Senere utgivelser[rediger | rediger kilde]
Da Bladkompaniet i 1991 ga ut serien på nytt besluttet de å publisere bøkene i kronologisk rekkefølge, der man begynte med Kanes fødsel og sluttet med Den siste jakten. Nå havnet Tempelprestinnens gjenganger i et dobbeltbind, i bok nr. 33, sammen med Hevneren fra Tombstone. Da Bladkompaniet/Schibstedforlagene i årene 2002–2008 gjenutga bøkene i dobbelt-pocket kom Tempelprestinnens gjenganger i 2006 som bok 63 i bind 63–64.
Etter at Aller forlag i 2008 tok over rettighetene kom bøkene fra 2009 enkeltvis, fortsatt i kronologisk rekkefølge, men med noen justeringer. Nå kom den i 2013 som bok nr. 54 i serien,[10] en utgivelse som i 2015 ble lansert som lydbok av Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, innlest av Jan Olav Simonsen.[11]
Plasseringen som bok 54 i serien er ført videre i senere utgivelser, som i Cappelen Damms lydbokversjon fra 2020, lest inn av Torgeir Reiten.[12]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gjengitt fra Den store boka om Morgan Kane, Atle Nielsen, Kjell Jørgen Holbye m. fl., Aller forlag 2014, side 224
- ^ Hallbing selv angir 12-15000, se Den store boka om Morgan Kane, Atle Nielsen, Kjell Jørgen Holbye m. fl., Aller forlag 2014, side 291. Forleggeren Arnesen angir 15-16000, se Finn Arnesen: Fra Rudolf Muus til Margit Sandemo : 75 års folkelesing fra Bladkompaniet AS, Bladkompaniet 1990, side 122
- ^ Finn Arnesen: Fra Rudolf Muus til Margit Sandemo : 75 års folkelesing fra Bladkompaniet AS, Bladkompaniet 1990, side 122
- ^ Antall opplag er angitt på bokoversikt i 6. opplag av Udyret fra Yuma, Bladkompaniet 1972
- ^ Serien omfattet alle bøkene til og med Der ørnene dør. Se Den store boka om Morgan Kane, Atle Nielsen, Kjell Jørgen Holbye m. fl., Aller forlag 2014, side 322
- ^ «morgankane.org». Arkivert fra originalen 22. oktober 2022. Besøkt 4. november 2022.
- ^ «morgankane.org». Arkivert fra originalen 4. november 2022. Besøkt 4. november 2022.
- ^ «morgankane.org». Arkivert fra originalen 19. oktober 2022. Besøkt 4. november 2022.
- ^ «morgankane.org». Arkivert fra originalen 20. oktober 2022. Besøkt 4. november 2022.
- ^ Den store boka om Morgan Kane, Atle Nielsen, Kjell Jørgen Holbye m. fl., Aller forlag 2014, side 322–323
- ^ Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek
- ^ Presentasjon av lydboka Tempelprestinnens gjenganger på Cappelen Damms nettsider
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Atle Nielsen, Kjell Jørgen Holbye m. fl.: Den store boka om Morgan Kane, Aller forlag 2014, side 224–225.