Blodsporet til Santa Fe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Blodsporet til Santa Fe
Forfatter(e)Kjell Hallbing
Utgitt1973
ForlagBladkompaniet

Blodsporet til Santa Fe er en norsk roman, utgitt som bok nummer 70 i den 83 bind store serien om western-helten og US-marshalen Morgan Kane. Boka ble lansert i 1973, skrevet av forfatteren Kjell Hallbing under pseudonymet Louis Masterson, utgitt på forlaget Bladkompaniet.

Boka kom ut i forlagets pocketserie Stjernebøkene, som Stjerne-bok nr. 530 og kostet fire kroner og femti øre. Blodsporet til Santa Fe markerte på flere vis et skille, både for forfatteren og for Kane-serien.

Sommeren 1973 hadde Hallbing og forleggeren hans Finn Arnesen reist til USA. Ingen av dem hadde vært der før, og nå hadde de reist i Morgan Kanes fotspor.[1] Da Hallbing skrev Blodsporet til Santa Fe hadde han selv sett stedene han skrev om, og kunne bevege seg med større sikkerhet i sitt litterære univers.[2]

For Kane-leserne ga også boka nye innsikter, siden Hallbing for første gang presenterer den helt unge Kane. Året er 1872, Kane er 16 år og scenene er nettopp et vogntog på Santa Fe-veien, der han selv var blitt født, og foreldrene drept. Som det heter i balladen: «Knuste vogntog var det første han fikk se».

En gjeng utstøtte cheyenner overfaller vogntog, plyndrer og herjer. De har god hjelp av muldyrdriver Walsh og hans indianerkvinne. Hun forgifter kaffen til de forsvarsløse driverne. Men sekstenåringen er litt for ung til denne kaffedrikkingen, og skjærer klar. Etter hvert går opp for Kane - og leserne - at den samme Walsh sto bak tragedien seksten år tidligere, da Kanes foreldre ble drept. Ergo er det klart for hevn!

Mens Kane er yngre, mindre erfaren enn leserne er vant til å møte ham, viser boka at forfatteren har blitt eldre, mer erfaren. I Blodsporet til Santa Fe demonstrerer Hallbing hvordan han i seriens løp har vokst litterært: Når den 16 år gamle Kane dreper sin første mann males scenen opp så leserne kan føle knivgrepet i egen neve...

Året etter skulle da også Hallbing - endelig - bli akseptert i de finere litterære sirkler, da han kom med den kritikerroste Der ørnene dør. Før det hadde han lansert ytterligere to bøker fra tiden da Kane var i tenårene, Comanche! og Den siste cheyenne.

Mottagelsen av boka[rediger | rediger kilde]

Kane-serien var de første årene etter at den startet i 1966 blitt utgitt i nokså normale pocket-opplag på 12-16000,[3] men fra 1969 hadde forlaget merket en økende interesse. Forleggeren Finn Arnesen beskriver utviklingen etter det som «rakettferden mot kjempeopplagene». Når Blodsporet til Santa Fe skulle trykkes mot slutten av året 1973 besluttet forlaget å øke førsteopplaget - fra 70 000 til 80 000.[4]

Seriens popularitet gjorde at Blodsporet til Santa Fe likevel snart måtte trykkes i nye opplag. Mens den fortsatt ble utgitt i Bladkompaniets opprinnelige pocket-serie kom boka i minst tre opplag.[5] I tillegg ble den solgt i hardcover-versjon da Bladkompaniet i årene 1972-1974 lanserte serien i innbundet utgave, med to bøker i hvert bind.[6]

Og utgivelsene var ikke begrenset til Norge.

Boka kom i 1977 i Danmark på Winther som en «Special Kane»-bok, med den opprinnelige tittelen i behold, som Blodsporet til Santa Fe.[7] I 1979 kom den i Sverige på B. Wahlströms Bokförlag som Blodig väg[8] og i 1982 i Finland på Otava som Santa Fen verinen tie.[9] Også Island fikk sin utgave i 1982: Leiðin til Santa Fe.[10]

Senere utgivelser[rediger | rediger kilde]

Da Bladkompaniet i 1991 ga ut serien på nytt besluttet de å publisere bøkene i kronologisk rekkefølge, der man begynte med Kanes fødsel og sluttet med Den siste jakten. Nå havnet Blodsporet til Santa Fe i det første bindet, i bok nr. 1 sammen med I Morgan Kane’s fotspor. Da Bladkompaniet/Schibstedforlagene i årene 2002–2008 gjenutga bøkene i dobbelt-pocket kom Blodsporet til Santa Fe i 2008 som bok 2 i bind 1–2.

Etter at Aller forlag i 2008 tok over rettighetene kom bøkene fra 2009 enkeltvis, fortsatt i kronologisk rekkefølge, men med noen justeringer. Nå kom Blodsporet til Santa Fe i 2009 som bok nr. 1 i serien,[11] en utgivelse som i 2011 ble lansert som lydbok av Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, innlest av Jan Olav Simonsen.[12]

Plasseringen som bok 1 i serien er ført videre i senere utgivelser, som i Cappelen Damms lydbokversjon fra 2019, lest inn av Torgeir Reiten,[13] deres bokversjon [14] og ebokversjon[15] fra 2022.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Den store boka om Morgan Kane, Atle Nielsen, Kjell Jørgen Holbye m. fl., Aller forlag 2014, side 34-35
  2. ^ Karoline Aksnes: Morgan Kane: A Nordic Western, Avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.), Universitetet i Agder, Fakultet for humaniora og pedagogikk 2018, side 25-26.
  3. ^ Hallbing selv angir 12-15000, se Den store boka om Morgan Kane, Atle Nielsen, Kjell Jørgen Holbye m. fl., Aller forlag 2014, side 291. Forleggeren Arnesen angir 15-16000, se Finn Arnesen: Fra Rudolf Muus til Margit Sandemo : 75 års folkelesing fra Bladkompaniet AS, Bladkompaniet 1990, side 122
  4. ^ Finn Arnesen: Fra Rudolf Muus til Margit Sandemo : 75 års folkelesing fra Bladkompaniet AS, Bladkompaniet 1990, side 122
  5. ^ Antall opplag er angitt på bokoversikt i 6. opplag av Udyret fra Yuma, Bladkompaniet 1972
  6. ^ Serien omfattet alle bøkene til og med Der ørnene dør. Se Den store boka om Morgan Kane, Atle Nielsen, Kjell Jørgen Holbye m. fl., Aller forlag 2014, side 322
  7. ^ «morgankane.org». Arkivert fra originalen 22. oktober 2022. Besøkt 7. november 2022. 
  8. ^ morgankane.org[død lenke]
  9. ^ «morgankane.org». Arkivert fra originalen 19. oktober 2022. Besøkt 7. november 2022. 
  10. ^ «morgankane.org». Arkivert fra originalen 20. oktober 2022. Besøkt 7. november 2022. 
  11. ^ Den store boka om Morgan Kane, Atle Nielsen, Kjell Jørgen Holbye m. fl., Aller forlag 2014, side 322–323
  12. ^ Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek
  13. ^ Presentasjon av lydboka Blodsporet til Santa Fe på Cappelen Damms nettsider
  14. ^ Presentasjon av boka Blodsporet til Santa Fe på Cappelen Damms nettsider
  15. ^ Presentasjon av eboka Blodsporet til Santa Fe på Cappelen Damms nettsider

Kilder[rediger | rediger kilde]