Cort Aslaksen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Cort Aslaksen
Cort Aslaksen (gravsten).jpg
Cort Aslaksens gravsten i Vor Frue Kirke i København. Stenen ble bekostet av hans hustru Barbara Olufsdatter og de to overlevende barn
Født28. juni 1564 (juliansk)
Bergen
Død7. februar 1624 (59 år)
København
Gravlagt Vor Frue kirke
Utdannet ved Københavns Universitet
Beskjeftigelse Astronom, professor
Nasjonalitet Danmark-Norge

Cort Aslakssen (også Aslakssøn) (latin Conradus Aslacus Bergensis, født 1564, død 1624) fra Bergen var teolog, filosof og astronom, og den første norske professor.

Oppvekst og studier[rediger | rediger kilde]

Cort Aslaksen var sønn av borger i Bergen Aslak Magnussen og Christine Jacobsdatter, han ble tidlig foreldreløs. Fordi han utmerket seg som begavet fikk han støtte til skolegang av blant annet biskopen, Jens Pederssøn Schjelderup. Han gikk på Bergen katedralskole, så ved Malmø skole, før han i 1584 ble student ved Københavns Universitet. Her studerte han ved alle fakultetene, også det medisinske og det juridiske, og ble lærd innen hele feltet av samtidens vitenskap.

Etter studiene var han i tjeneste hos astronomen Tycho Brahe i tre år. I 1593 tok han magistergraden og reiste deretter utenlands som reiseleder[1] for de to unge adelsmennene Otto Steensen Brahe og Jens Sparre. Reisen kom til å vare i seks år med stipend fra kongen. Han var først en kort tid ved universitetene i Wittenberg og Rostock, deretter lengre opphold i Herborn, så til Heidelberg, Basel, Genève, Paris, Oxford og Cambridge. I alt studerte han ved 13 universiteter.

I 1593 tok han magistergraden og reiste deretter utenlands som reiseleder for de to unge adelsmennene Otto Steensen Brahe og Jens Sparre. Reisen varte i seks år og han besøkte blant annet Rostock, Wittenberg, Herborn, Siegen, Heidelberg, Basel, Genève, Paris, Orléans, Oxford, Cambridge, Edinburgh og St. Andrews.[1]

I 1603 ektet han Barbara Olufsdatter (ca. 1586–1628), datter av rådmann, senere borgermester i København Oluf Mortensen (d. 1606). Paret fikk flere barn, men kun to av dem overlevde faren.[2]

Den første norske professor[rediger | rediger kilde]

I 1600 ble Cort Aslaksen som den første nordmann utnevnt til professor i København (den neste var Ludvig Holberg i 1718). Han fikk ansvar for undervisning i gresk, latin og hebraisk, og hans lærebok i sistnevnte ble vidt utbredt i Europa. I 1607 ble Aslaksen professor i teologi, et embete han satt i til sin død i 1624. Hans teologiske syn lå like nær kalvinismen som lutherdommen, og Aslaksen ble anklaget for å være tilhenger av Calvin. Han var i stadige konflikter med Hans Poulsen Resen, som var ”førsteprofessor i teologi” med særlig ansvar for lærespørsmål, men slapp å fratre embetet.

Viktige verker[rediger | rediger kilde]

De natura coeli tripiclis (Om himmelens trefoldige natur, 1597) er hans naturfilosofiske hovedverk. De tre himlene er lufthimmelen, stjernehimmelen og øverst den himmelen der Gud og de salige oppholder seg. Han tenker naturfilosofi, teologi og tidens astronomi sammen på en selvstendig måte. Han argumenterer blant annet grundig mot det rådende teologiske syn at stjernene er festet på himmelhvelvingen. Verket var tilegnet Tycho Brahe, selv om han sluttet han seg til Kopernicus’ syn.

Hans hovedverk i systematisk teologi er Loci communes theologici (Alminnelige teologiske lærepunkter) som finnes i form av nedtegnelser fra en av hans studenter.

I 1622 utga Aslaksen Theologiske oc Historiske Beskriffuelse Om den Reformerede Religion, Ved D. Martin Luther (på latin i 1621), et tidlig dansk-norsk eksempel på en slik historisk fremstilling av kirkens og lærens historie, med parallell verdslig historie. For Aslaksen var reformasjonen en ny start i historien, slik utgangen fra Egypt var det, og Luther var vendepunktet. Et utgangspunkt for arbeidet med denne boken var Aslaksens jubileumsforedraget i 1617 ved markeringen av hundreårsminnet for reformasjonens gjennombrudd.

Cort Aslakssen skrev også bøker om språk og var kjent som en god taler. Hans verker fikk stor utbredelse i det protestantisk-reformerte området i Europa, og ble satt på indeks over forbudte bøker både hos den romerske og spanske inkvisisjon.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon. Oslo, Kunnskapsforlaget, 1995, bind 1 side 554
  • Nils Gilje og Tarald Rasmussen: Tankeliv i den lutherske stat, 1537-1814. Norsk idéhistorie, bind II. Oslo, Aschehoug, 2002