Copris

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Copris
Copris hispanus, hann
Copris hispanus, hann
Vitenskapelig(e)
navn
:
Copris
Geoffroy, 1762
Norsk(e) navn:
Hører til: Scarabaeinae, Scarabaeidae, Skarabider (Scarabaeoidea), Polyphaga,
biller,
insekter
Antall arter: ca. 250, 4 i Europa
Habitat: der det beiter husdyr
Utbredelse: Europa, Afrika
Delgrupper:

Copris er en artsrik slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Artene, som lever av kumøkk, kan minne om små neshornbiller, men er mindre, mer tettbygd og hvelvet, og dekkvingene har tydelige lengdestriper.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Ganske store (gjerne 16-24 millimeter), kraftige, blankt svarte gjødselbiller. Artene minner overflatisk om en tordivel, men hannen kjennes lett på at den har et langt, krumt horn i pannen, beina er også noe spinklere enn hos tordivler. Hodet er bredt og spadeformet med små fasettøyne, antennene ganske korte. Pronotum er kraftig uthulet foran, i det minste hos hannen. De hvelvede dekkvingene har dype lengdestriper.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Disse billene finnes helst i tilknytning til gjødsel. Den graver dype sjakter under en kuruke og graver ned store mengder møkk som de legger egg på. Hannen graver gangene, hunnen arbeider møkka til glatte kuler som hun legger egg på. Hun passer disse i rundt fire måneder mens larvene utvikler seg. De voksne billene ses helst vår og høst.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Slekten har en nær verdensvid utbredelse, bortsett fra de kalde områdene.

Systematisk plassering[rediger | rediger kilde]

Copris lunaris, hann, hunn og noen anatomiske detaljer
Treliste

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]