Claudio Filippo Grimaldi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Claudio Filippo Grimaldi
Født27. september 1638[1]
Dødnovember 1712
Beijing[2]
Beskjeftigelse Astronom, matematiker, ingeniør, misjonær

Claudio Filippo Grimaldi (kinesisk: 閔明我 , Min Mingwo, Dexian, født 27. september 1638 i Coni i Piemonte i Italia, død 8. eller 9. november 1712 i Beijing i Kina) var en italiensk jesuitt, Kinamisjonær, astronom, direktør for det keiserlige astronomiske embede i Beijing, ingeniør og konstruktør.

Han trådte inn i jesuittordenen den 13. januar 1658. Den 15. april 1666 ble han sendt til Kina, først til Macao. Der fikk han sin avsluttende forberedelse på sitt virke i Kina ved jesuittenes universitetskollegium São Paulo.[3] Han ankom i 1669 til Kanton. Der var den gang nesten alle Kinamisjonærer internert, mens det – foranlediget av Yang Guangxian (1597–1669) – var holdt rettssak mot pater Johann Adam Schall von Bell (1592–1666) og den europeiske astronomi. Schall fikk dødsdom, og de øvrige jesuitter (unntatt Ferdinand Verbiest, 1623-1688), fransiskanere og dominikanere ble forvist til Kanton. Der benyttet de det påtvungne oppholdet i jesuittenes residens til blant annet å diskutere de kinesiske riter og andre spørsmål knyttet til misjonsmetodene, og slik klarte de for en stund å finne en praktisk løsning på den kinesiske ritestriden.

Da pater Grimaldi ankom, hadde akkurat dominikaneren Domingo Navarrete (1618–1689) flyktet. For å hemmeligholde flukten tok Grimaldi både hans plass og hans navn, som han beholdt til sin død.

Etter at Schalls uskyld ble påvist og den europeiske astronomi atter kom til heder og verdighet, ble Grimaldi i 1671 kalt til Beijing. Han bygde en liten dampdrevet vogn til Kangxi-keiseren, og ledsaget ham i 1683 og 1685 under hans reiser i Tartaria.

Etter et kort opphold i Kanton og Macao i 1685 dro pater Grimaldi tilbake til Beijing. I november 1686 ble han utnevnt til jesuittermisjonens misjonsprokurator, og reiste derfor tilbake til Europa.

Der strevet han forgjeves på å åpne en landvei via Moskva til Kina, men tsaren nektet ham gjennomreise. Slik måtte Grimaldi legge veien via Wien, Marseille, Smyrna og Persia. I mai 1693 kom han frem til Goa og var i august 1694 atter i Beijing. Under hans fravær hadde keiseren i 1688 utnevnt ham til direktør for det astronomiske byrå og til mandarin. Fra 1695 til 1698 var han viseprovinsial for jesuittene i Kina, i 1696 ble han foreslått som biskop av Beijing, men kongen av Portugal avviste det. I 1700 ble han rektor for jesuittkollegiet i Beijing.

Fra 1703 til mai 1706 var han visitator for jesuittene i Det fjerne østen. Men den pavelige legat Charles-Thomas Maillard de Tournon (1668–1710) fjernet ham fra embedet. Den portugisiske konge Joâo V foreslo ham som hjelpebiskop av Beijing i 1707, men pave Klemens XI avslo.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Fangxing tujie (Forklaring av himmelsfæren), 1711
  • Unterredung mit Leibniz, Sommer 1689, i: Rita Widmaier (ed.), Leibniz korrespondiert mit China. Der Briefwechsel mit den Jesuitenmissionaren (1689–1714), 1990, 7-10
  • Brev til Leibniz, Goa, 6. Dezember 1693, i: (Leibniz), Novissima Sinica, 1697, 91, og i Widmaier, 21-22
  • Brev, Peking, September 1703, i: Welt-Bott, 1726, n. 87
  • Brev, Peking, 18. oktober 1705, i: Claudia von Collani, Claudio Filippo Grimaldi zur Ankunft des päpstlichen Legaten Charles-Thomas Maillard de Tournon in China, i: Monumenta Serica 42, 1994, 337-359 (Lat.-Deutsch).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dizionario Biografico degli Italiani, 9. okt. 2017, Filippo Grimaldi, filippo-grimaldi
  2. ^ http://www.deutsche-biographie.de/pnd1066827990.html
  3. ^ Huang Qichen: «The First University in Macau: The Colégio de São Paulo», i John W. Witek (red.): Religion and Culture: An International Symposium Commemorating The Fourth Centenary of the University College of St. Paul – Macau, 28 November to 1 December 1994, Macau: Instituto Cultural de Macau, 1999, s. 257-260

Se også[rediger | rediger kilde]

Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen