Christopher Lange
| Christopher Lange | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. mars 1894 Ostindia[1] | ||
| Død | 27. feb. 1989 (94 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist, politi | ||
| Parti | Nasjonal Samling | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Christopher Andreas Hoxmark Lange (født 23. mars 1894, død 27. februar 1989 i Oslo[2]) var en norsk politileder og politiker for Nasjonal Samling (NS) under krigen.
Lange tok juridisk embetseksamen 1919 og var deretter sorenskriverfullmektig i Oslo i et år for han gikk inn i politietaten. Han var leder for utrykningspolitiet fra 29. september 1940 og tjenestegjorde som leder for Statspolitiet fra nyttår 1941. Fra 1. april 1941 var han rikskriminalsjef fram til han ble «politipresident» i Trondheim i november 1941. Denne stillingen innehadde han til januar 1944 da han ble utnevnt til «fylkesmann» i Vestfold av Quisling-regjeringen. Han etterfulgte partifellen Halvor Hektoen, som hadde hatt stillingen fra 1942. Da var Johannes Gerckens Bassøe som var utnevnt av regjeringen Nygaardsvold, blitt avsatt av Quisling-regjeringen. Bassøe ble gjeninnsatt som fylkesmann i Vestfold etter frigjøringen.
Lange tok 21. november 1944 til orde for å «befri de uhelbredelige sinnssyke fra en håpløs og meningsløs tilværelse». Forslaget sendte han til Helseavdelingen i Innenriksdepartementet, som sendte det videre til fylkesmennene og overlegene ved statens sinnssykehus for uttalelse. Lange mente at det var meningsløst at samfunnet, selv under fredelige og normale forhold, skulle holde liv i «disse ulykkelige eksistenser», som han uttrykte det. Flere ledende NS-folk støttet forslaget. NS-«fylkesmannen» i Aust-Agder ville til og med gjøre avlivingen mer omfattende og mente at ordningen også måtte omfatte «uhelbredelige idioter» og de 7500 sinnssyke som var utplassert i privat omsorg.
Lange ble under landssvikoppgjøret dømt til 20 års tvangsarbeid, begrenset rettighetstap og og for alltid fradømt stillingen som offiser i den norske hær.[3] Dommen var litt spesiell siden aktor la ned påstand om bare 15 års fengsel, men samtid ba han retten overveie om siktedes forhold ikke betinget en enda strengere straff.[4]
Han ble benådet 12. september 1952.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Historisk befolkningsregister, verkets språk bokmål, Historisk befolkningsregister ID pf01036392073377, besøkt 17. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aftenposten, lørdag 4. mars 1989 (Dødsannonse)
- ^ «Indre Akershus Blad 1948.02.26». Norge;Viken;;Aurskog-Høland;;;;.
- ^ «Nidaros 1948.02.19». Norge;Trøndelag;;Trondheim;;;;. s. 1.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- -NS planla massedrap på psykisk syke (Aftenposten 02.12.2008)
- Rettsopgjørets behandling av deportasjonen av jødene 1940-1945. HL-senterets temahefte nr. 16 (2012) Arkivert 22. juni 2015 hos Wayback Machine.
- Eirik Veum: Nådeløse nordmenn, HIRDEN, 1933-1945 (Kagge Forlag 2013)