Christiane Vera Felscherinow

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Christiane Vera Felscherinow
Født20. mai 1962[1][2][3]Rediger på Wikidata (61 år)
Hamburg[4]
BeskjeftigelseFilmskuespiller, sanger, skribent Rediger på Wikidata
NasjonalitetTyskland[4]

Vera Christiane Felscherinow (født 20. mai 1962 i Hamburg; offentlig kjent som «Christiane Vera Felscherinow» eller «Christiane F.») ble kjent for offentligheten gjennom en serie reportasjer i magasinet Stern, samlet i boka Å være ung er for jævlig (ty. Wir Kinder vom Bahnhof Zoo) og filmatisert som Christiane F. – Å være ung er for jævlig. Da Felscherinow var seks år gammel flyttet familien til drabantbyenn Gropiusstadt i den fattige bydelen Neukölln i Berlin. Faren var alkoholisert og voldelig. Allerede som tolvåring ble hun rusmiddelavhengig, og som fjortenåring var hun heroinist og prostituerte seg på «barnestripen» i Kurfürstenstraße og ved Bahnhof Zoo. Moren oppdaget først to år senere datterens dobbeltliv.

Felscherinow kom i kontakt med en journalist i magasinet Stern da hun i 1978 skulle vitne i en rettssak. Reportasjene ble samlet i boken Wir Kinder vom Bahnhof Zoo (1979; norsk utgave Å være ung er for jævlig 1980), som også ble filmatisert i 1981. Filmen har både på tysk og norsk tittelen Christiane F. Filmen ble regissert av Uli Edel med Nadha Brunckhorst i hovedrollen. David Bowie stod bak musikken i filmen. Boken ble solgt i millionopplag og lå på den tyske bestselgerlisten frem til 1981. Den er oversatt til femten språk og er solgt i mer enn tre millioner eksemplarer.

Felscherinow prøvde å bli punkdronning i Vest-Tyskland og utga et par plater, og hun gav inntrykk av at hun var rusfri. Hun forsøkte seg også som skuespiller.

Fra 1987 til 1993 bodde hun i Hellas, hvor hun reiste fra øy til øy med sin greske kjæreste. Tilbake i Berlin startet Felscherinow med metadonbehandling. Hun fikk en sønn i 1996.

Felscherinow har hatt jevnlige tilbakefall. I 2008 bodde hun i Amsterdam med sønnen og en ny mann. Da misbruket tok overhånd, klarte Felscherinow å komme seg tilbake til Berlin, hvor hun selv overlot sønnen sin til myndighetene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Social Networks and Archival Context, «Christiane F.», SNAC Ark-ID w64488mv[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, BNF-ID 12597072q, besøkt 24. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0271574, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 11852061X, besøkt 24. mars 2023[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]