Wolffianisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Wolffianisme (tysk: Wolffianismus) er den filosofiske strømningen som elever og tilhengere av den innflytelsesrike rasjonalistiske filosofen Christian Wolff var talsmenn for i opplysningstiden. Takket være Wolff og tilhengerne hans ble det vanlig å publisere filosofiske tekster på tysk i stedet for på latin, og med det kunne en egen tyskspråklig filosofifaglig terminologi utvikles.[1]

Allerede i 1737 fantes det mer enn 100 universitetslærere som regnet seg som wolffianere og på midten av 1700-tallet var nesten alle tyske læreseter i filosofi besatt av wolffianere. Læren som de universitetsansatte underviste i fikk derfor tilnavnet «skolefilosofi» (Schulphilosophie). Wolffs lære var ikke spesielt kontroversiell, så det fantes tilhengere blant alle stender og bekjennelser, men siden mange lutheranere visste å knytte sine synspunkter til dette systemet, var et annet tilnavn «protestantisk skolastikk».

De fleste wolffianere var knapt mer enn epigoner. Et hederlig unntak Alexander Baumgarten,[2] grunnleggeren av den tyske estetikk. En annen betydelig representant er Immanuel Kants lærer, Martin Knutzen,[3] og Kant selv underviste i Wolffs skolefilosofi i sin «førkritiske» periode, dvs. før utgivelsen av Kritik der reinen Vernunft.

Andre kjente wolffianere er blant andre Georg Bernhard Bilfinger (1693–1750), Johann Gustav Reinbeck (1683–1741), Christian Gabriel Fischer (ca. 1690–1751), Siegmund Jacob Baumgarten (1706–1757), Christian Gottlieb Jöcher (1694–1758), Johann Christoph Gottsched (1700–1766), Lorenz Schmid og Ludwig Philipp Thümmig (1697–1728).[4]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Martin Mulsow: Freigeister im Gottsched-Kreis. Wolffianismus, studentische Aktivitäten und Religionskritik in Leipzig 1740–1745. Wallstein Verlag, Göttingen 2007, ISBN 978-3-8353-0202-0.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Schischkoff: Philosophisches Wörterbuch, 22. opplag, 1991, s. 792
  2. ^ Karl Vorländer: Geschichte der Philosophie, 5. opplag, 1919, § 28
  3. ^ Hirschberger: Geschichte der Philosophie, 13. opplag, 1991, s. 261
  4. ^ Carl Günther Ludovici: Ausführlicher Entwurf einer vollständigen Historie der Wolffischen Philosophie, Leipzig 1737/1738, tredje og siste del, s. 230–309.