Christian Fredrik Arbo
| Christian Fredrik Arbo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. april 1876[1][2][3][4] Gulskogen | ||
| Død | 29. oktober 1951 (75 år) Drammen | ||
| Far | Carl Oscar Eugen Arbo |
||
| Søsken | Ingeborg Arbo |
||
| Utdannet ved | Trondhjems Tekniske Læreanstalt, Statens håndverks- og kunstindustriskole, Kungliga Tekniska högskolan |
||
| Beskjeftigelse | Arkitekt |
||
| Nasjonalitet | Norsk | ||
Christian Fredrik Arbo (født 9. april 1876 på Gulskogen ved Drammen, død 29. oktober 1951 i Drammen) var en norsk arkitekt. Han har tegnet en rekke bygg i hjembyen, blant annet Drammens Frimurerlosje.
Arbo studerte først ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt, tok så eksamen ved Kunst- og håndverksskolen i Kristiania i 1899 og ved Kungliga tekniska högskolan i Stockholm i 1901. Han var deretter i flere år assistent hos ulike arkitekter i Stockholm. I 1909 etablerte han egen praksis i Drammen.
Arbo har tegnet mange bygg i hjembyen, både bolighus, forretningsgårder og institusjoner. Han var innledningsvis sterkt preget av nasjonalromantikken, men i viktige verker som Frimurerlosjen (1925) og Drammens Museum (1930) er det nyklassisismen som slår gjennom. Gjennom studieturer i Europa ble han etter hvert påvirket av funkis og art deco. Eksempler på dette er jubileumsutstillingen i Drammen i 1930 (revet) og villaer i Løkkebergveien 1, Løkkebergveien 4 (revet)[5][6] og Løkkebergveien 41 i samme by.
Arbo har også designet møbler og interiører.
Etter krigen ble Arbo fratatt retten til medlemskap i Norske arkitekters landsforbund i 1 år, frem til 1. januar 1947.[7] Tilsvarende straff ble gitt til arkitekter som var medlem i det nazifiserte arkitektforbund eller som hadde utført særlig graverende tilfelle av arbeid for okkupasjonsmakten.[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 10032509
- ^ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Christian_Fredrik_Arbo, besøkt 9. oktober 2017
- ^ KulturNav, KulturNav-ID cfa78316-5c1d-45af-9644-c263b39aed5c, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Norsk biografisk leksikon
- ^ «Sier ja til å rive Villa Gleditsch». www.dt.no (norsk). 14. oktober 2014. Besøkt 26. februar 2019.
- ^ «Millionær kjøpte villa for å rive - så ble den plutselig fredet». www.dt.no (norsk). 19. november 2013. Besøkt 26. februar 2019.
- ^ Møllerhaug, Nicholas: Stupet - Leif Grungs krig, Forlaget Vigmostad & Bjørke AS, Bergen 2016, s. 328.
- ^ Møllerhaug, Nicholas: Stupet - Leif Grungs krig, Forlaget Vigmostad & Bjørke AS, Bergen 2016, s. 323.