Hopp til innhold

Chilasa paradoxa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Chilasa paradoxa
Chilasa paradoxa
Nomenklatur
Chilasa paradoxa
Zincken, 1831
Hører til
Chilasa,
Papilioninae,
svalestjerter,
dagsommerfugler
Økologi
Habitat: ?
Utbredelse: Sørøst i Asia
Inndelt i
  • C. p. telesicles
  • C. p. aenigma
  • C. p. telearchus
  • C. p. niasicus
  • C. p. melanostoma

Chilasa paradoxa er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever i sørøst Asia.

Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte.

Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Paringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning.

Chilasa paradoxa tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]
Treliste
  • sommerfugler (Lepidoptera)
    • gruppe / overfamilie dagsommerfugler (Papilionoidea)
      • familie svalestjerter (Papilionidae)
        • delgruppe Papilioninae
          • slekt Chilasa
            • Chilasa paradoxa (Zincken, 1831)
            • synonymer:
              Papilio paradoxa
              Zelima paradoxa
            • underarter:
              C. p. telesicles Felder
              C. p. aenigma Wallace, 1865
              C. p. telearchus (Hewitson, 1852)
              C. p. niasicus Rothschild
              C. p. melanostoma Jordan, 1909

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata