Chilasa agestor
| Chilasa agestor | |||
|---|---|---|---|
 Chilasa agestor Hannen.
| |||
| Nomenklatur | |||
| Chilasa agestor Gray, 1831 | |||
| Hører til | |||
| Chilasa, Papilioninae, svalestjerter, dagsommerfugler | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | ? | ||
| Utbredelse: | Sørøst i Asia | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Chilasa agestor er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever sør og øst i Asia.
Utseende
[rediger | rediger kilde]Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte.
Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.
Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.
Levevis
[rediger | rediger kilde]Paringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning.
Chilasa agestor tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen.
Systematisk inndeling
[rediger | rediger kilde]Artene i slekten Chilasa er (var tidligere) av noen entomologer, plassert i slekten Papilio.
- sommerfugler (Lepidoptera)
- gruppe / overfamilie dagsommerfugler (Papilionoidea)
- familie svalestjerter (Papilionidae)
- delgruppe Papilioninae
- familie svalestjerter (Papilionidae)
- gruppe / overfamilie dagsommerfugler (Papilionoidea)
Kilder
[rediger | rediger kilde]- www.funet.fi – Lepidoptera database
- Papilionidae – revised GloBIS/GART species checklist Arkivert 9. september 2010 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Chilasa agestor i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Chilasa agestor hos NCBI
- (en) Kategori:Papilio agestor – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Chilasa agestor – detaljert informasjon på Wikispecies
- Chilasa agestor (Papilio agestor) – www.nic.funet.fi/
