Charlottenlund (Trondheim)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 63°25′43,1″N 10°29′45,7″Ø

Charlottenlund
Charlottenlund kirke.jpg
Charlottenlund kirke.
Basisdata
BydelCharlottenlund
KommuneTrondheim
Grenser tilStrindfjorden, Ranheim, Presthus, Jakobsli, Brundalen, Tunga, Leangen
NavnebakgrunnCharlottenlund gård
Beliggenhet

Charlottenlund (Trondheim)
63°25′19″N 10°29′37″Ø

Charlottenlund er en bydel i den østlige delen av Trondheim, rundt 5 km øst for sentrum (Midtbyen). Bydelen er avgrenset av Strindfjorden i nord, Ranheim og Presthus i øst, Jakobsli i sør og Brundalen, Tunga og Leangen i vest. Man skiller gjerne mellom Nedre Charlottenlund, som består av området langs fjorden fra Rotvoll til Grillstad, og Øvre Charlottenlund, området fra Skovgård til Fredrikkefryd. Sistnevnte grenser til Jakobsli i sør, som feilaktig har blitt brukt som stedsnavn på Øvre Charlottenlund.

Charlottenlund var opprinnelig en parsell av gården Grillstad, og ble fradelt (som egen gård) i 1854 og solgt til skipsbyggmester Michael Voigt. Bydelen har sine røtter fra tidlig 1900-tallet, da villaeiendommer ble utstykket fra gården. På 50- og 60-tallet vokste Charlottenlund med mange eneboliger, rekkehus og blokker. I 1990 ble de eldste husene på (Nedre) Charlottenlund revet. I dag består Nedre Charlottenlund fremdeles stort sett av villaer, mens på Øvre Charlottenlund er det større omfang av blokker og boligkompleks.

Historisk kan man dele bydelen Charlottenlund inn i områdene Rotvoll, Charlottenlund (boligfeltet ved fjorden som i dag er kalt Nedre Charlottenlund), Grillstad, Skovgård, Nyheim og Fredrikkefryd. Sistnevnte grenser til Jakobsli i sør, som feilaktig har blitt bruk som stedsnavn for områdene på Øvre Charlottenlund.

Charlottenlund har en egen kirke, Charlottenlund kirke, innviet i 1973 med 350 sitteplasser. Charlottenlund videregående skole sto ferdig i 2011, og er et resultat av en sammenslåing av Ringve og Brundalen videregående skoler. Bydelen har også en barneskole og en ungdomsskole.

Navn[rediger | rediger kilde]

Bydelen har fått navnet sitt fra eiendommen Charlottenlund, som i 1854 ble oppkalt etter en av eieren Michael Voigts døtre, Charlotte Amalie, som døde ung i 1852.[1][2] Den delen av Charlottenlund som ligger nærmest Strindfjorden, mellom Leangen og Ranheim, kalles Nedre Charlottenlund, mens området fra Skovgård og til grensen mot Jakobsli kalles Øvre Charlottenlund.[3] I dagligtale og hos kommersielle aktører har navnene Ranheim og Jakobsli feilaktig tatt over for Charlottenlund, på grunn av poststedene 7053 Ranheim, 7058 Jakobsli og 7059 Jakobsli, som bydelen ligger under.[4]

Historie[rediger | rediger kilde]

Charlottenlund gård og verft[rediger | rediger kilde]

Nedre Charlottenlund i 1920-årene.

Eiendommen Charlottenlund (gnr. 17/61) lå i dagens Nordlivegen 6,[2] og var opprinnelig en parsell av gården Grillstad. Charlottenlund ble fradelt Grillstad i 1854 og solgt til skipsbyggmester Michael Voigt (1788–1879), som kom til Trondheim i begynnelsen av 1820-årene fra Sydslesvig. Voigt styrte skipsverftet på Bakklandet, og flyttet i 1858 til den nye eiendommen sin på Charlottenlund, hvor han anla et eget skipsverft.[5] Grunnarbeidet med å reise skipsbyggeriet i Grillstadfjæra kan ha startet så tidlig som i 1857, og høsten 1859 var det nye verftet i full virksomhet.[1] Verftet ble senere overtatt av Voigts sønn, Johann Voigt.[5]

Det første skipet bygget på Charlottenlund verft var briggen «Nicoline», som ble sjøsatt den 15. november 1860. Siden begynte verftet å bygge dampskip til bruk på sjøene Anjan, Kallsjön og Storsjön i Jämtland i Sverige. Etter kontrakten skulle skipene være ferdig til sommeren 1861. Det første, hjuldampskipet «Odin» ble sjøsatt på Storsjön den 5. mai 1861, og virksomheten på verftet fortsatte fram til Voigts død i 1879.[1]

I 1880 ble Charlottenlund gård og det tilhørende verftet solgt til kjøpmann A. F. Wigen. Gården ble overtatt av dr.philos. Erik Solberg i 1900, som begynte å utstykke villatomter, særlig i 1907 og 1914, noe som førte til at et lite tettsted oppstod.[5][6] Et poståpneri ble opprettet på Charlottenlund jernbanestasjon i 1907.[7] Fra 1940 tilhørte Charlottenlund gård Foreningen Folkesanatorium for nervøse, og i 1990 ble husene på gården revet.[2]

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Under den andre verdenskrig ble det etablert en fangeleir i området mellom Rotvoll og (boligfeltet) Nedre Charlottenlund. Leiren hadde 11 brakker og var inngjerdet med piggtråd og høye vakttårn. Den rommet hovedsakelig jugoslaviske og russiske krigsfanger, og var kjent som «Serberleiren».[8] På St. Hanshaugen like ved ble det anlagt en gravplass for krigsfangene som døde, og ved krigens slutt lå det 30 sovjetrussiske rødegardister og 13 jugoslaviske partisanmenn gravlagt der.[9]

Mange av husene på Charlottenlund ble under krigen beslaglagt av tyskerne.[10]:132 Ved Sjøvegen på Nedre Charlottenlund ble det oppført bolighus for tyske marineoffiserer, som etter krigen ble satt i stand til sivile boliger.[11][10]:383 I likhet med husene i Persaunet leir ble bebyggelsen bygd i en stil og plassert slik at det skulle bli vanskelig for allierte fly å skille dem fra de øvrige sivile bygningene i Trondheim og Strinda.[12] Et bunkeranlegg, «Empfangsanlage Nordblitz», ble oppført på Charlottenlund i perioden 1940–1945 som kommandoplass for den tyske marinen (Kriegsmarine). Bunkeren ble også benyttet som sentral mottaksstasjon for militær etterretning, blant annet meteorologiske observasjoner om is- og værforholdene i Nordishavet og radarobservasjoner.[13]

Under den amerikanske bombingen av Nyhavna, rettet mot ubåtbunkeren DoraNyhavna, ble hus på Charlottenlund truffet av bombene. Et yngre ektepar ble drept da en bombe traff villaen Heimhug, og andre hus i området ble også truffet. Hjelpebrannvesenet fra alarmplassen på Strindheim hadde rykket ut til en melding om at Charlottenlund stasjon sto i flammer, men da de kom fram viste seg at det var en villa i nærheten som hadde blitt truffet og som var overtent.[14]

Utbygging av området[rediger | rediger kilde]

Øvre Charlottenlund i 1951, med Ranheim i bakgrunnen.

Allerede på begynnelsen av 1900-tallet ble det solgt parseller til småbruk og villatomter fra gårdene Charlottenlund og Skovgård, som begge var fradelt Grillstad. Øvrig villabebyggelse kom til etterhvert, og i 1920-årene vokste det gradvis fram et lite tettsted der. Navnet Charlottenlund ble etterhvert tatt i bruk for hele området fra fjorden og opp til Jakobsli.[15] Villabebyggelsen ble hovedsakelig reist på østsiden av Jakobslivegen, trolig for å spare jordbruksområdene på vestsiden.[16] Noe av bebyggelsen på Charlottenlund og på nærliggende Ranheim kom i tilknytning til Ranheim Papirfabrikk. Dessuten var jernbanen lett tilgjengelig, hvor bydelen hadde postkontor fra 1907 til 1980.[17]

Utbyggingen av området startet for alvor i begynnelsen av 1950-årene, da Charlottenlund ble utbygd med hovedsakelig eneboliger.[16] I 1964 ble Strinda kommune, som Charlottelund tidligere lå i, slått sammen med Trondheim, Tiller, Byneset og Leinstrand, noe som førte til utbygginger av nye bydeler i store deler av nye Trondheim kommune.[2]:22 Charlottenlund ble etterhvert ytterlig utbygd, med rekkehus og lavblokker (1969).[18] Bydelen fikk barne- og ungdomsskole i 1964, og i 1973 ble Charlottenlund kirke innviet.[2]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Øvre Charlottenlund i 1969, med Charlottenlund barne- og ungdomsskole og rekkehusene i Churchills vei. I bakgrunnen ligger Leangen.

Nedre Charlottenlund ligger langs Trondheimsfjorden, fra Hurum ved Rotvollneset og til Grillstadsanden. Øvre Charlottenlund lengre sør ligger noe høyere opp i terrenget, og bebyggelsen avgrenses av jorder i nordvest og sørøst. I vest ligger Stokkbekken, som har sitt utspring fra Estenstaddammen i Estenstadmarka, og som videre renner gjennom en frodig bekkedal som skiller Charlottenlund fra Brundalen. Store deler av bekkens nedre del, som er kjent som Grillstadbekken, er lagt i rør.[16] Like sørvest for Skovgård lå Hansendammen, som ble anlagt som mølledam under Skovgård, og tørrlagt og fylt igjen under byggingen av Charlottenlund skole.[2]:227[19] Bekken var tidligere svært fiskerik, men i dag er kun de 70 nederste meterne av Grillstadbekken tilgjengelig for sjøørret.[20]

Områdets gelogi og topografi er for det meste den samme som man finner i resten av Strinda-området. Istidsavsetninger har dannet en tykk leirplate, som strekker seg fra Granåsen til Brundalen og over Øvre Charlottenlund til rasgropa i Teslidalen. Dalsidene langs Stokkbekken er nesten upåvirket av erosjon, som tyder på at områdets leirmasser stort sett er stabile og rassikre.[16] I motsetning til mange andre områder i Trondheim som har store kvikkleireforekomster, er Charlottenlundområdet fri for kvikkleire.[21] Fjellpartier nord for Øvre Charlottenlund danner en barriere mot bevegelser av leirmasser ned mot Skovgård- og Grillstadområdene, og bydelen kan anses som et av de mest geologisk stabile områdene i Trondheim.[16]

Grillstadfjæra på Nedre Charlottenlund er en viktig rasteplass for trekkfugler om høsten og våren. De fleste trekkfuglene i området er vadefugler, men rovfugler og småfugler forekommer også.[22] Stokkbekkdalen har en rik og variert skogsvegetasjon, som er et viktig område for mange fugler og pattedyr, blant annet rådyr og flaggermus.[23] Kornkråke er vanlig i og rundt Charlottenlund, og er blant områdene i Trondheim med størst bestand av arten.[24] Stokkbekken/Grillstadbekken har små bestander av ørret.[25]

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Charlottenlund kirke, som ble innviet i 1973, er ei arbeidskirke med 350 sitteplasser.[26] Kirka ble reist på innsamlede midler fra Charlottenlund småkirkeforening, som ble stiftet i 1950.[27] På Nedre Charlottenlund lå Den Liberale Katolske Kirkes kapell, oppført i 1927 på eiendommen Bjergsted (i dag Lykkestien 2).[28] Det har vært planlagt å bygge en ny kirke på Charlottenlund.[29][30] I 2016 ble byggingen av en ny gravlund i området mellom Charlottenlund, Jakobsli og Overvik påbegynt.[31] Navnet ble Charlottenlund gravlund, og åpnet 19.06.2020 ved ordfører Rita Ottervik.

Charlottenlund fikk barne- og ungdomsskole i 1964. Charlottenlund videregående skole ble ferdigstilt i 2011,[32] og ligger ved Brundalen. Skolen er en sammenslåing av Brundalen og Ringve videregående skoler.[33]

Idrettsklubben Charlottenlund Sportsklubb (CSK) har både fotballag og håndballag i alle aldersgrupper. Klubben har vunnet den anerkjente kåringen Klubben i mitt hjerte fire år på rad (2014 t.o.m. 2017).[34]

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Europavei 6 (E6 Omkjøringsveien) passerer vest for Øvre Charlottenlund, før den tar en sving mot øst og fortsetter gjennom Grillstadtunnelen, under Nedre Charlottenlund, og videre mot Ranheim. Riksvei 706 møter E6 ved Øvre Rotvoll, og går vestover mot Trondheim sentrum. Hovedfartsåren gjennom Øvre Charlottenlund er Jakobslivegen, mens Ranheimsvegen passerer Nedre Charlottenlund. Begge veiene er knyttet til E6 via Kochhaugvegen. En ny veiforbindelse (Brundalsforbindelsen) vest for Øvre Charlottenlund og Brundalen, fra E6 ved Tunga til Jonsvannsveien ved Jakobsli/Stokkan har blitt foreslått.[35][36]

Charlottenlund betjenes av metrobusslinje 1 mellom Kattem og Ranheim, i tillegg til bussrutene 14, 20, 25 og 70.[37] Metrobusstasjonen Skovgård fungerer som knute-/omstigningspunkt for metrobuss og bydelslinjer.[38] Charlottelund hadde tidligere et jernbanestoppested, som ble bygd i 1899 og nedlagt i 1987.[39] Stasjonsbygningen har siden 1989 vært i privat eie.[40]

Veier ved Charlottenlund[rediger | rediger kilde]

 

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Breida, Jan P. (2008). «Skipsbyggeren på Charlottenlund. Historien bak stedsnavnet». Strinda den gang da. Laget. 8: 63–89. ISBN 978-82-92357-08-8. ISSN 1502-2315. 
  2. ^ a b c d e f Bratberg, Terje T.V. (1996). Trondheim byleksikon. Kunnskapsforlaget. s. 128. ISBN 8257306428. 
  3. ^ Rosvold, Knut A. (8. juni 2020). «Charlottenlund - Trondheim». Store norske leksikon. Besøkt 7. juli 2020. 
  4. ^ «- Vi bor på Charlottenlund!». Adresseavisen. 29. juni 2003. Besøkt 7. juli 2020. 
  5. ^ a b c «Charlottenlund». Strinda bygdebok. 1. Bygdebokkomitéen. 1939. s. 163. ISBN 8270284386. 
  6. ^ Støren, Wilhelm K. (1983). Sted og navn i Trondheim. Brun. s. 57. ISBN 8270284718. 
  7. ^ «Poststeder i Trondheim | Charlottenlund» (PDF). Nordenfjeldskefilateli.com. s. 98. Besøkt 29. juni 2020. 
  8. ^ Øverland, Per (2013). «Nikolay Ivanovitch Sokolov - krigsfange i Strinda». Strinda den gang da. Laget. 13: 140. ISBN 978-82-92357-13-2. ISSN 1502-2315. 
  9. ^ Eggen, Thorleif (2008). «Gravplassen på St. Hanshaugen ved Charlottenlund. Minner fra frigjøringsvåren 1945». Strinda den gang da. Laget. 8: 48–49. ISBN 978-82-92357-08-8. ISSN 1502-2315. 
  10. ^ a b Strinda bygdebok. 3. Bygdebokkomitéen. 1948. 
  11. ^ Åstedt, Finn (3. mars 2006). «- Fortsatt mange eksplosiver». Adresseavisen. Besøkt 7. juli 2020. 
  12. ^ Sivertsen, Ingvald (2016). «DORAS grå ulver - tyske ubåter i Trondheim under og etter andre verdenskrig». Strinda den gang da. Laget. 16: 108. ISBN 978-82-92357-16-3. ISSN 1502-2315. 
  13. ^ Lindgjerdet, Frode (25. september 2019). «Charlottenlund bunker – Emphanslage NORBLITZ». Forsvarets museer. Forsvaret. Besøkt 7. juli 2020. 
  14. ^ Skjæran, John I. (1986). Trondheim som bombemål. Nidaros forlag. s. 154–155. ISBN 8290519192. 
  15. ^ Paulsen, Olav (6. februar 2017). «Hvorfor heter bydelen vår Ranheim». Ranheimsavisa.no. Besøkt 7. juli 2020. «I dag har en vei i området fått navnet Charlotte Voigts veg, og hele området fra fjorden og opp til Jakobsli kalles Charlottenlund.» 
  16. ^ a b c d e Johansen, Asbjørn G. (2003). «Øvre Charlottenlund – som det en gang var». Strinda den gang da. Laget. 3: 7–21. ISBN 82-92357-02-5. ISSN 1502-2315. 
  17. ^ Jones, Michael (1987). «Kulturlandskap og byvekst i Trondheimsområdet». Heimen. Trondheim: Landslaget for lokalhistorie. 24 (3): 159. ISSN 0017-9841. 
  18. ^ Kavli, Guthorm (1996). Trondheim bygger gjennom 1000 år. Schibsted. s. 131. ISBN 8251616301. 
  19. ^ Halvorsen, Knut Wessel (2010). «Stokkbekken - min barndoms bekkedal». Strinda den gang da. Laget. 10: 111–119. ISBN 978-82-92357-10-1. ISSN 1502-2315. 
  20. ^ Bergan, Morten Andre (2015). «Nr.119 (EV6): 123-526-R Grilstadbekken (Stokkbekken)» (PDF). Fiskevandringer forbi veikrysninger i små vassdrag i Sør-Trøndelag, Vannregion Trøndelag. Trondheim: Norsk institutt for naturforskning. s. 50. ISBN 978-82-426-2763-6. ISSN 1504-3312. 
  21. ^ NGU (6. januar 2012). «Dette er kvikkleire og kvikkleirekart». Norges geologiske undersøkelse. Besøkt 7. juli 2020.  Kart
  22. ^ Brox, Karl H. (1985). Fuglene i Trondheim. Trondheim: Bjærum. s. 117. ISBN 8271030221. 
  23. ^ «Områdeplan for Øvre Rotvoll, offentlig ettersyn» (PDF). Trondheim kommune: Byplankontoret. 5. september 2018. s. 7. Besøkt 7. juli 2020. 
  24. ^ «Faktaark: Kornkråka» (PDF). Trondheim kommune: Miljøenheten. 2014. Besøkt 7. juli 2020. 
  25. ^ Bergan, Morten A.; Bergan, Hans M.; Skjøstad, Mari B.; Nøst, Terje; Haugen, Morten. Sjøørretbekker i Trondheim, Sør-Trøndelag (PDF). Stjørdal: Berger feltBIO. s. 30. ISBN 978-82-92939-12-3. 
  26. ^ Våre kirker. Vanebo. 1993. s. 263. ISBN 8275270227. 
  27. ^ Strinda bygdebok. I kommisjon hos F. Bruns bokhandels forlag. 1971. s. 159. 
  28. ^ Norges bebyggelse. Trondheim: Faglitteratur. 1978. s. 1162. 
  29. ^ Enlid, Vegard (20. september 2017). «Ingen penger til ny Charlottenlund kirke». Adresseavisen. Besøkt 7. juli 2020. 
  30. ^ Aagesen, Adrian (22. januar 2020). «Trondheims-kirke nominert til Norges styggeste». Nidaros. Besøkt 7. juli 2020. 
  31. ^ «Charlottenlund gravlund - nyanlegg». Kirkelig fellesråd i Trondheim. Den norske kirke. Besøkt 7. juli 2020. 
  32. ^ «Charlottenlund videregående skole». www.stfk.no. Sør-Trøndelag fylkeskommune. 9. oktober 2013. Besøkt 7. juli 2020. 
  33. ^ «Charlottenlund vgs tar form». charlottenlund.vgs.no. Besøkt 7. juli 2020. 
  34. ^ «Klubben». CSKs ofisielle webside. Besøkt 18. januar 2020. 
  35. ^ «Forslag til planprogram for Brundalsforbindelsen Trondheim». Statens vegvesen. 2. januar 2012. Besøkt 7. juli 2020. 
  36. ^ Gansmo, Arne Kristian (26. november 2013). «Her har de ventet på vei i 40 år». NRK. Besøkt 7. juli 2020. 
  37. ^ «Buss og trikk, Trondheimsområdet». AtB. Besøkt 7. juli 2020. 
  38. ^ «Knute- og omstigningspunkt for Metrobuss». Miljøpakken. Besøkt 7. juli 2020. 
  39. ^ Bjerke, Thor (2004). Banedata 2004. Oslo: Norsk jernbaneklubb. s. 112. ISBN 8290286287. 
  40. ^ «Hjemme hos | Bor på en togstasjon». Adresseavisen. 8. juli 2019. Besøkt 7. juli 2020. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bratberg, Terje T.V. (1996). Trondheim byleksikon. Kunnskapsforlaget. ISBN 8257306428. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]