Charles Sulpice Jules Chanoine
| Charles Sulpice Jules Chanoine | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. des. 1835[1][2][3] Dijon | ||
| Død | 9. jan. 1915[1][2] (79 år) Baudement | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | École spéciale militaire de Saint-Cyr (1852–1854) | ||
| Far | Sulpice-Jules Chanoine | ||
| Søsken | Adrien-Jean-Albert Chanoine | ||
| Barn | Julien Chanoine Jacques Chanoine | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Père Lachaise[4] Grave of Chanoine | ||
| Medlem av | Société académique d'agriculture, des sciences, arts et belles-lettres du département de l'Aube | ||
| Utmerkelser | 13 oppføringer
Ridder av Æreslegionen (1856)
Offiser av Æreslegionen (1860) Kommandør av Æreslegionen (1889) Storoffiser av Æreslegionen (1897) Sankt Stanislaus-ordenen (1874) Den oppadstigende sols orden av 3. klasse (1878) Sankta Annas orden (1878) Offiser av Instruction publique (1878) Den hellige skatts orden (1895) Annams drageorden (1895) Jernkroneordenen (1899) Kristusordenen (1899) Médaille coloniale (1880) | ||
| Troskap | Den tredje franske republikk | ||
| Militær grad | Divisjonsgeneral | ||
| Deltok i | Mission militaire française au Japon | ||
Charles Sulpice Jules Chanoine (født 18. desember 1835 i Dijon i Côte-d’Or i Frankrike, død 9. januar 1915 i Baudement i Marne) var en fransk offiser som i årene 1867 og 1868 ledet den første franske militærmisjon i Japan til støtte for shogunatet. Senere ble han fransk krigsminister.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Chanoine var kommandant for de franske styrker i Kina under andre opiumskrig fra 1856 til 1860. Etter ønske av og påtrykk fra den 14. shogun, Tokugawa Iemochi, gjorde Napoleon III til kommandant for den første franske militærmisjon til Japan.[trenger referanse] Blant hans offiserer der var også Jules Brunet. Etter shogunatets nederlag i boshinkrigen måtte Chanoine i oktober 1868 forlate landet sammen med flesteparten av sine underordnede, etter keiser Meijis ønske.
Under statsminister Henri Brisson ble Chanoine i 1898 fransk krigsminister, etter at generalene Godefroy Cavaignac og Émile Zurlinden måtte fratre grunnet Dreyfus-saken. Likesom sine forgjengere forsøkte også Chanoine - mot resten av regjeringens vilje - å forhindre en fornyet undersøkelse av saken Dreyfus.[trenger referanse] Dette førte til at hele regjeringen gikk av den 1. november 1898.
Han ble gravlagt på cimetière du Père Lachaise i Paris.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID chanoinej[Hentet fra Wikidata]
- ^ Léonore database, oppført som Charles Sulpice Jules Chanoine, Léonore LH//480/50, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Deux siècles d'histoire au Père Lachaise, side(r) 190[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bauer P.: Deux siècles d'histoire au Père Lachaise, Versailles: 2006, s. 190. ISBN 978-2-914611-48-0