Charles Sulpice Jules Chanoine

Charles Sulpice Jules Chanoine
Født	18. des. 1835; Dijon
Død	9. jan. 1915 (79 år); Baudement
Beskjeftigelse	Militært personell, politiker
Embete	Krigsminister (1898–1898); conseiller général de la Marne (canton of Anglure, 1884–1886) ;
Utdannet ved	École spéciale militaire de Saint-Cyr (1852–1854)
Far	Sulpice-Jules Chanoine
Søsken	Adrien-Jean-Albert Chanoine
Barn	Julien Chanoine; Jacques Chanoine
Nasjonalitet	Frankrike
Gravlagt	Père Lachaise; Chanoines gravsted
Medlem av	Société académique d'agriculture, des sciences, arts et belles-lettres du département de l'Aube
Utmerkelser	13 oppføringer Ridder av Æreslegionen (1856); Offiser av Æreslegionen (1860); Kommandør av Æreslegionen (1889); Storoffiser av Æreslegionen (1897); Sankt Stanislaus-ordenen (1874); Den oppadstigende sols orden av 3. klasse (1878); Sankta Annas orden (1878); Offiser av Instruction publique (1878); Den hellige skatts orden (1895); Annams drageorden (1895); Jernkroneordenen (1899); Kristusordenen (1899); Médaille coloniale (1880)
Troskap	Den tredje franske republikk
Militær grad	Divisjonsgeneral
Deltok i	Mission militaire française au Japon
	Charles Sulpice Jules Chanoine på Commons

Charles Sulpice Jules Chanoine (født 18. desember 1835 i Dijon i Côte-d’Or i Frankrike, død 9. januar 1915 i Baudement i Marne) var en fransk offiser som i årene 1867 og 1868 ledet den første franske militærmisjon i Japan til støtte for shogunatet. Senere ble han fransk krigsminister.

Biografi

Chanoine var kommandant for de franske styrker i Kina under andre opiumskrig fra 1856 til 1860. Etter ønske av og påtrykk fra den 14. shogun, Tokugawa Iemochi, gjorde Napoleon III til kommandant for den første franske militærmisjon til Japan.^{[trenger referanse]} Blant hans offiserer der var også Jules Brunet. Etter shogunatets nederlag i boshinkrigen måtte Chanoine i oktober 1868 forlate landet sammen med flesteparten av sine underordnede, etter keiser Meijis ønske.

Under statsminister Henri Brisson ble Chanoine i 1898 fransk krigsminister, etter at generalene Godefroy Cavaignac og Émile Zurlinden måtte fratre grunnet Dreyfus-saken. Likesom sine forgjengere forsøkte også Chanoine - mot resten av regjeringens vilje - å forhindre en fornyet undersøkelse av saken Dreyfus.^{[trenger referanse]} Dette førte til at hele regjeringen gikk av den 1. november 1898.

Han ble gravlagt på cimetière du Père Lachaise i Paris.^[5]

Referanser

^ ^a ^b GeneaStar, GeneaStar person-ID chanoinej^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Léonore database, oppført som Charles Sulpice Jules Chanoine, Léonore LH//480/50, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Autorités BnF, BNF-ID 10600070c, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Deux siècles d'histoire au Père Lachaise, side(r) 190^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Bauer P.: Deux siècles d'histoire au Père Lachaise, Versailles: 2006, s. 190. ISBN 978-2-914611-48-0

[hash-138578a3b2ddf9fb06d739f7e37bef4e0041cb30-1] GeneaStar, GeneaStar person-ID chanoinej^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9c299eb7b9c3bb2bcb024c94987bb41fb139743f-2] Léonore database, oppført som Charles Sulpice Jules Chanoine, Léonore LH//480/50, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-cc90a3a02495208e60425ca64e76340c9fe15ceb-3] Autorités BnF, BNF-ID 10600070c, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-18c8e4fb053483471fa896bcb8ac613aa0333753-4] Deux siècles d'histoire au Père Lachaise, side(r) 190^{[Hentet fra Wikidata]}

[5] Bauer P.: Deux siècles d'histoire au Père Lachaise, Versailles: 2006, s. 190. ISBN 978-2-914611-48-0

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]