Boshinkrigen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kart over felttogene under Boshinkrigen (1868-1869). De sørlige regioner Satsuma, Chōshū og Tosa ('southern fiefs' på kartet) dannet en allianse for å beseire shogunatets styrker ved Toba-Fushimi. Deretter overtok de gradvis kontrollen i resten ac Japan inntil det siste slaget utspilte seg på den nordlige øya Hokkaido.

Boshinkrigen (戊辰戦争, Boshin Sensō, «Krigen i Dragens År») var en japansk borgerkrig som ble utkjempet mellom 1868 og 1869. De stridende parter var det regjerende Tokugawa-shogunatet og de som ønsket at makten atter skulle tilfalle det keiserlige hoff. Grunnlaget for krigen var misnøyen blant de adelige og de unge samuraier over shogunatets håndtering av innvandrere etter at Japan ble åpnet for omverdenen. En allianse mellom samuraier fra det sørlige Japan og hoffets tjenestemenn sikret den unge keiser Meijis samarbeide. Keiseren erklærte avskaffelsen av shogunatet som hadde hatt makten i 200 år.

De keiserlige styrkers militære trekk og partisaners voldshandlinger i Edo fikk Tokugawa Yoshinobu, den sittende shogun, til å sette i gang et felttog for å avsette det keiserlige hoff i Kyoto. Slagenes gang utviklet seg til den mindre, men relativt moderne keiserlige hærs fordel. Etter en rekke slag overgav Edo seg, og dermed også Yoshinobu seg personlig. De overlevende fra Tokugawa-slekten trakk seg tilbake til det nordlige Honshu og senere til Hokkaido der de grunnla Ezo-republikken. Da Tokugawa-shogunatet tapte slaget ved Hakodate, tapte de også dette siste tilfluktstedet. Keiseren regjerte nå over hele Japan. Dette fullbyrdet den militære fasen av Meiji-restaurasjonen.

Godt 120 000 mann ble mobilisert under konflikten. Tapstallet var på cirka 3 500 mann. Den seirende keiserlige fraksjon endte med å oppgi sitt mål om at kaste innvandrerne ut av Japan. De utviklet i stedet en politikk om fortsatt modernisering for en dag å være i stand til å kunne gjenforhandle de meget ulikemessige traktater de hadde underskrevet med vestmaktene. Takket være fortsatt press fra Saigou Takamori, en ledende skikkelse i den keiserlige fraksjon, ble tokugawaenes tro undersåtter skånet. Mange forhenværende ledere under shogunatet ble tildelt ansvar under den nye regjering.

Boshinkrigen vitner om hvor hurtig Japan ble industrialisert, knapt 14 år etter at landet ble åpnet for vesten. Den vitner også om de vestlige nasjoners (særlig Storbritannias og Frankrikes) innblanding i landets interne politikk og om den turbulente periode da den keiserlige makt atter ble innført.

Krigen er blitt romantisert av japanere og andre som, på tross av de høye tapsstallene, kan synes å ha en forestilling om at Meiji-restaurasjonen var en revolusjon hvor det ikke ble utgydt blod. Krigen er blitt dramatisert mange ganger i Japan, og deler av konflikten ble inkorporert i filmen Den siste samurai.