Hopp til innhold

Boshinkrigen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kart over felttogene under Boshinkrigen (1868-1869). De sørlige regioner Satsuma, Chōshū og Tosa ('southern fiefs' på kartet) dannet en allianse for å beseire shogunatets styrker ved Toba-Fushimi. Deretter overtok de gradvis kontrollen i resten av Japan inntil det siste slaget utspilte seg på den nordlige øya Hokkaido.

Boshinkrigen (japansk: 戊辰戦争, Boshin Sensō, «Krigen i dragens år»),[1] tidvis også omtalt som Den japanske revolusjon, var en japansk borgerkrig som ble utkjempet mellom 27. januar 1868 og 27. juni 1869. De stridende parter var det regjerende Tokugawa-shogunatet og de som ønsket at makten atter skulle bli gitt tilbake til det keiserlige hoff. Grunnlaget for krigen var misnøyen blant de adelige og de unge samuraier over shogunatets håndtering av innflytelsen fra utlendinger etter at Japan ble åpnet opp for omverdenen.

Økende vestlig innflytelse i økonomien førte til en nedgang tilsvarende til andre asiatiske land på denne tiden. En allianse mellom samuraier i vestlige Japan, særskilt domenene til Chōshū, Satsuma og Tosa, og myndighetspersoner ved hoffet, sikret kontroll over det keiserlige hoffet og fikk innflytelse hos den unge keiser Meiji. Tokugawa Yoshinobu, den sittende shogun, innså alvoret i sin situasjon, og abdiserte sin politiske makt til keiseren. Yoshinobu håpet at det ville føre til hans familie ville bli bevart og ha innflytelse og makt ved den framtidige japanske regjeringen.

Samuraier fra Satsuma som kjempet for keiserstyrkene under Boshinkrigen. Foto av Felice Beato.

Imidlertid førte militære bevegelser av keiserens styrker, vold fra partisanere i Edo, og en keiserlig forordning som avskaffet og opphevet huset Tokugawa til at Yoshinobu gikk til krig for erobre keiserens hoff ved Kyoto.

Den militære utviklingen vendte seg raskt til fordel for mindre, men relativt moderniserte keiserlige styrker, og etter en rekke med kamper som endte med at Edo overga seg, kapitulerte også Yoshinobu personlig. De som var lojale til huset Tokugawa trakk seg tilbake til nordlige Honshu og senere til Hokkaido hvor de grunnla den kortvarige Ezo-republikken.[2] Nederlaget ved Hakodate beseiret denne siste skansen og etterlot det keiserlige styre som eneveldig over hele Japan, og fullførte den militære fase av Meijirestaurasjonen.[3]

Rundt 120 000 mann ble mobilisert under denne konflikten, og av disse ble rundt 3 500 drept.[4] Til sist oppga den seierrike keiserlige fraksjonen sitt mål om å forvise utlendingene fra Japan, og gikk isteden over til en politikk for å fortsette moderniseringen med det nye mål om kunne forhandle på nytt de ulikeverdige traktater med de vestlige stormaktene. Grunnet motstand fra Saigō Takamori, en framtredende leder av den keiserlige fraksjonen, ble de som var lojale til Tokugawa vist nåde, og mange tidligere ledere av shogunatet ble senere gitt ansvarsposisjoner under den nye regjeringen.

Boshinkrigen bevitnet at Japan hadde allerede oppnådd en hurtig modernisering og var på vei mot et utviklingsnivå tilsvarende de industrialiserte nasjonene i Vesten, men samtidig avviste frihandelen som ble påtvunget av Vesten, noe som underminerte Japans økonomi. Krigen viste den store innflytelse som vestlige nasjoner, særlig Storbritannia og Frankrike, hadde på landets indre politikk og den ganske turbulente opprettelsen av keisermakten. Over tid ble krigen romantisert av japanere og andre som vurderte Meiji-restaurasjonen som en form for «blodløs revolusjon», til tross for det store antall døde.[5] Krigen er blitt filmatisert mange ganger i Japan, og deler av konflikten ble framstilt i den amerikanske filmen Den siste samurai (2005), med Tom Cruise i hovedrollen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Boshin (戊辰) er betegnelsen for det femte året av en sekstiårig syklus i de tradisjonelle østasiatiske kalendre. 戊辰 kan også bli lest som tsuchinoe-tatsu på japansk, bokstavelig «Eldre bror av Jorddragen». I kinesisk terminologi er det oversatt som «Yang-jorddragen», hvilket kunne knyttes til det særskilte året i den sekstiårig syklusen. Etymologisk har 戊 og 辰 ingenting å gjøre med «dragen» eller «eldre bror av jorden», slik at lesningen av tsuchinoe-tatsu må bli ansett som en form for assosiativ kun'yomi. I henhold til tidsepoker begynte konflikten i det 4. året av Keiō, hvilket også ble det første året av Meiji i oktober dette året, og endte i det andre året av Meiji.
  2. ^ Hillsborough, Romulus (2005): Shinsengumi: The Shogun's Last Samurai Corps. Tuttle Publishing. ISBN 0-8048-3627-2.
  3. ^ «Essay on The Meiji Restoration Era, 1868-1889» Arkivert 30. september 2008 hos Wayback Machine., About Japan
  4. ^ Beregning hos Hagiwara, Kōichi (2004): 図説 西郷隆盛と大久保利通 («Det illustrerte livet til Saigō Takamori og Okubo Toshimichi»). ISBN 4-309-76041-4, (på japansk), s. 50.
  5. ^ Hagiwara, Kōichi (2004): 図説 西郷隆盛と大久保利通, s. 50.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]