Godefroy Cavaignac

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Godefroy Cavaignac
Født21. mai 1853[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Paris
Død25. sep. 1905[2][5]Rediger på Wikidata (52 år)
Flée
BeskjeftigelsePolitiker, militært personell Rediger på Wikidata
Embete
  • Député de la Sarthe (1882–1905)
  • krigsminister (1895–1896)
  • president (general council of Sarthe)
  • Ministre de la Marine et des Colonies (1892–1892)
  • krigsminister (1898–1898) Rediger på Wikidata
Utdannet vedLycée Charlemagne
École polytechnique
FarLouis Eugène Cavaignac
BarnEugène Cavaignac
Henriette Dardenne
PartiAssociation nationale républicaine
Groupe républicain nationaliste
Parti nationaliste
NasjonalitetFrankrike
GravlagtCimetière de Montmartre
Medlem avLigue de la patrie française

Jacques Marie Eugène Godefroy Cavaignac (født 21. mai 1854 i Paris, død 25. september 1905 i Fleé i departementet Sarthe) var en fransk politiker. Han var sønn av general og midlertidig president Louis Eugène Cavaignac.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Godefroy Cavaignac deltok i den fransk-tyske krig i 1870-71. Han ble deputert i 1882, og var understatssekreterær for krigsministeriet i Henri Brissons regjering 1885-86. Han blev deretter marine- og koloniminister i Léon Bourgeois' ministerium i 1895-96, og var krigsminister i Brissons ministerium 28. juli-5. oktober 1898.

Cavignac uttalte som minister i 1898 sin overbevisning om Alfred Dreyfus' skyld, og var en av lederne for den nasjonalistiske gruppen i deputertkammeret.[trenger referanse] Dette standpunkt om Dreyfus var noe overraskende, i lys av den kunnskap han da hadde mottatt. I juli 1898 hadde han fått lese et dokument som definitivt syntes å inkriminere kaptein Alfred Dreyfus. Men den 30. august kunne han meddele at det var blitt avdekket at dette dokumentet var forfalsket, foretatt av oberst Henry. Han trakk imidlertid ikke den logisk følgeriktige konklusjon av sin egen avsløring. Selv etter å ha fratrådt sin stilling fortsatte han å fastholde sin overbevisning om Dreyfus' skyld.[trenger referanse]

Han var så en av de mest aktive medlemmer i Ligue de la patrie française.

I 1899 var Cavaignac presidentkandidat, men vant ikke. Han hadde kunngjort sin intensjon om å trekke seg fra det politiske liv da han døde på sitt landsted nær Flée (Sarthe) i september 1905.

Verker[rediger | rediger kilde]

Godefroy Cavaignac utgav L'état et les tarifs de chemins de fer (1882) og La formation de la Prusse contemporaine (2 bind, 1891-98).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Genealogics, genealogics.org person ID I00648927, oppført som Jacques Marie Eugène Cavaignac[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Roglo, Roglo person ID p=godefroy;n=cavaignac, oppført som Godefroy Cavaignac[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ GeneaStar, oppført som Godefroy Cavaignac, GeneaStar person-ID cavaignacgo[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6n59gd1, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Pierre Givaudon, « Godefroy Cavaignaque (1853-1905) - Maire de Flée, Conseiller général de La Chartre-sur-le-Loir, Président du Conseil général de la Sarthe, Député de Saint-Calais, Ministre de la Marine et de la Guerre » i Revue Historique et Archéologique du Maine, Le Mans, 2005, t. CLVI, p.73-112 + illustrations [lettre de Gabriel Monod à Godefroy Cavaignac, 8 juillet 1898 ; portrait du général Eugène Cavaignac par Horace Vernet ; portrait de Godefroi Cavaignac (1800-1845) par David d'Angers ; portrait de Godefroy Cavaignac, photo 1875 ; portrait de Blanche Monjon, sa femme, photo 1895 ; portrait en pied de Godefroy Cavaignac, photo 1895 ; « M. Cavaignac et l'Affaire Dreyfus», caricature, juillet, 1898].
  • Philippe Oriol, L'Histoire de l'affaire Dreyfus de 1894 à nos jours, Les Belles Lettres, 2014.
  • Svensk uppslagsbok. Malmö 1930.