Celestin III
| Celestin III Caelestinus III | |||
|---|---|---|---|
.png) | |||
| Født | Giacinto Bobone 1106  Roma | ||
| Død | 8. jan. 1198[1] Roma | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, katolsk prest (1191–), skribent | ||
| Embete |
| ||
| Far | Bobone Orsini[2] | ||
| Nasjonalitet | Kirkestaten | ||
| Gravlagt | Laterankirken | ||
| Valgt | 30. mars 1191 | ||
| Innsatt | 13. april 1191 | ||
| Saligkåret | Ikke saligkåret | ||
| Helligkåret | Ikke helligkåret | ||
| Festdag | Ingen | ||
| Forgjenger | Klemens III | ||
| Etterfølger | Innocent III | ||
| Signatur | |||
 | |||
Se også liste over paver | |||
Celestin III (Giacinto Bobone) (født ca. 1106 i Roma, død 8. januar 1198 i Roma) var pave fra mars/april 1191 til sin død.
Celestin tilhørte Boboni-Orsini-grenen av Orsinifamilien, en av de viktigste italienske adelsfamilier. Han var god venn av Thomas Becket og hadde studert ved Sorbonne-universitetet i lag med Abelard, som han iherdig forsvarte mot Bernhard av Clairvaux' teologiske angrep.[3]
I 47 år var han diakon ved kirken Santa Maria in Cosmedin. Den 30. mars 1191 ble han valgt til pave, til tross for at han bare var diakon. Han ble presteviet 30. mars 1191 og antagelig bispeviet samme dag.
Dagen etter sin utnevnelse kronet han den tysk-romerske keiseren Henrik VI. Henriks ambisiøse prosjekter voldte pave Celestin mange bekymringer, men han unnlot å gripe til ekskommunikasjon selv da Henrik tok Richard Løvehjerte til fange.[4]
I 1192 bekreftet Celestin statuttene til Den tyske orden. I desember 1196 tok han også «Det tyske Maria-hospital i Jerusalem» under sin beskyttelse.[5]
Hans brev på eselskinn, datert 17. mars 1196, til domkapitlet i Nidaros, er Norges eldste pavebrev bevart i original. Her heter det blant annet: «Vi...forbyr på det mest bestemte at noen lekmann i eders bispedømme utøver kirkelig domsmakt eller hører og dømmer i saker som skal avgjøres av en kirkelig domstol...Gjør han det, skal han falle i den allmektige Guds og hans hellige apostlers Peters og Paulus' vrede...» Vanlige segl var av voks, men pavens segl, hans bulla, var av bly.[6]
I juni 1197 hadde kardinal Giovanni av Santa Prisca-kirken alt overtatt pavens plikter, bortsett fra utnevnelsen av biskoper. Celestin var såpass medtatt av sykdom at han kan ha ønsket å abdisere, og skal ha foreslått kardinal Giovanni av San Paolo som sin etterfølger,[7] men de andre kardinalene avviste anmodningen som ville svekket deres hevdvundne rett til å utpeke den neste paven. Så formelt ble Celestin III sittende som pave frem til sin død i januar 1198. Han var da rundt 92 år gammel.[8]
Han er gravlagt i Laterankirken.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Enciclopedia dei Papi, www.treccani.it[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ Celestin 3., Encyclopedia.com
- ^ Celestin 3., Britannica
- ^ https://the-orb.arlima.net/encyclop/religion/monastic/opsahl2.html
- ^ Kåre Lunden: «Norge under Sverreætten», Norges historie bind 3 (s. 85), forlaget Cappelen, 1987, ISBN 82-574-0436-5
- ^ William Stubbs: Chronica Magistri Rogeri de Houedene Vol. IV (s. 32-33), London 1871
- ^ Celestin 3. Encyclopedia.com
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
 |
Forgjenger: Klemens III |
Pave (liste over paver) |
Etterfølger: Innocent III |