Klemens III

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Klemens III
B Clemens III.jpg
Født1130
Roma
Død27. mars eller 10. april 1191
Roma
Gravlagt Laterankirken
Beskjeftigelse Geistlig, katolsk prest
DåpsnavnPaulino eller Paolo Scolari
Valgt30. mars 1191
Innsatt19. desember 1187
SaligkåretIkke saligkåret
HelligkåretIkke helligkåret
FestdagIngen
ForgjengerGregor VIII
EtterfølgerCelestin III

Klemens III (latin for «mild») (født 1130 i Roma, død 27. mars 1191) var pave fra den 19. desember 1187 til sin død. Opprinnelig het han Paolo Scolari.[1]

Klemens III var ved sitt valg i 1187 kardinalbiskop av Praeneste, dagens Palestrina, og han ble valgt to dager etter at Gregor VIII døde i Pisa. Klemens overførte i 1188 pavestolen fra Pisa til Roma, og greide i 1189 å gjenopprette freden mellom kirken og keiserdømmet.

Virke[rediger | rediger kilde]

Kun noen måneder før Klemens ble valgt til pave, hadde den muslimske hærføreren Saladin beseiret den kristne korsfarerhæren i slaget ved Hattin, og deretter erobret hovedstaden - den hellige byen Jerusalem - i kongedømmet Jerusalem. Klemens plasserte seg da i spissen for korstogsbevegelsen og greide å få den tysk-romerske keiser Fredrik Barbarossa, kong Filip II August av Frankrike, og Englands konge, Rikard Løvehjerte, til å ta korset i 1188. Resultatet var det tredje korstog, men Klemens selv døde i mars 1191 uten å få oppleve fredsavtalen i 1192.

Han endret det den skotske kirkes posisjon. Tidligere var den underlagt den engelske erkebiskopstolen i York, nå hørte den i stedet inn under pavestolen. Til gjengjeld gjorde Klemens den tyske keiser Henrik rasende ved å skjenke kongedømmet Sicilia til Tancred I. Krisen ble akutt da paven døde i 1191.

Pave Klemens ble gravlagt i Laterankirken i Roma.[2]

Pavens brev i Riksarkivet[rediger | rediger kilde]

Norges eldste bevarte brev fra pave Klemens III, fra 28. januar 1189.

I Riksarkivet oppbevares et brev fra pave Klemens til alle norske geistlige datert 28. januar 1189. Det er det eldste brev som omhandler Norge, og bevart i norske samlinger. I brevet forbyr paven geistlige å delta i krigshandlinger med våpen i hånd. Deres oppgave i felten skal være å gi syndsforlatelse og dele ut sakramenter til døende. Brevet er skrevet på eselskinn, og skriften er karolingisk diplomskrift.[3]

I 1188 innsatte pave Klemens Eirik Ivarsson som ny erkebiskop, og han la ut på den obligatoriske reisen til Roma for å motta palliet, halskledet som var symbol på hans verdighet. Med seg tilbake hadde han trolig også dette brevet, som han kan ha bedt om å få, ettersom han lå i strid med kongen om kirkens økonomiske og juridiske frihet i forhold til kongemakten. Brevet er skrevet under borgerkrigene i Norge, da det var i ferd med å komme til åpent brudd mellom kong Sverre og kirken. I 1190 fant erkebiskop Eirik det tryggest å forlate Norge.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • «Pope Clement III» i 1913-utgaven av Catholic Encyclopedia.
  • Robinson, Ian Stuart: The Papacy, 1073-1198: Continuity and Innovation, Cambridge University Press 1990


Emblem of the Papacy SE.svg
Forgjenger:
Gregor VIII
Pave
(liste over paver)
Etterfølger:
Celestin III