Celestin I

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Celestin I (fantasiportrett)
Den eldste kjente fremstilling av Kristi korsfestelse, på kirken Santa Sabina i Roma, fra pave Celestin Is tid.

Celestin I (død 27. juli 432) var pave fra 10. september 422 til sin død.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var av romersk opprinnelse og formodes å ha hatt en nær familiemessig tilknytning til den romerske keiseren Valentinian III.[trenger referanse] Det kjennes ikke meget til hans tidligere historie, med unntak av farens navn, som var Priscus.

Han formodes å ha oppholdt seg gjennom en periode i Milano sammen med biskop Ambrosius. Den eldste overleverte registrerte henvisning til ham finnes i et dokument fra Pave Innocens I fra år 416, hvori han omtales som diakonen Celestin.

Pontifikat[rediger | rediger kilde]

Forskjellige deler av den katolske liturgi tilskrives ham, skjønt uten at det med sikkerhet har kunnet konstateres.[trenger referanse] Skjønt han ikke selv deltok, sendte han imidlertid delegater til Konsilet i Efesos i år 431, der nestorianerne ble fordømt. Fire brev som han skrev i denne anledning, alle fire datert 15. mars 431, og sendt til blant andre afrikanske biskoper i Afrika, Illyria, Thessalonica og Narbonne, finnes i avskrift og i gresk oversettelse, hvor imot de originale på latin er gått tapt.

Han bekjempet aktivt pelagianerne, og var tro mot den ortodokse kirketradisjon.[trenger referanse] Han sendte Palladius til Irland som biskop i 431, men han fortsatte imidlertid til Skottland. Patricius (Sankt Patrick) fortsatte etterfølgende misjonsarbeidet i Irland, hvor han senere oppnådde status som Irlands nasjonalhelgen.

Under hele sitt pontifikat forsøkte han å bringe ned nordafrikanske kirker under den romerske appellasjonsrett i det som gjaldt jurisdiksjon, men dette klarte afrikanerne å motsette seg.[trenger referanse] Saken ble uaktuell i og med vandalenes erobring av Nord-Afrika.

Biskop Augustin av Hippo fikk pavens støtte i motstanden mor semipelagianismen.[trenger referanse]

Pave Celestin var imot novatianistene i Roma, fengslet deres biskop og forbød deres ritualer og formen for deres religion. Han stod fast på ikke å tolerere endringer innenfor den kristne kirke som han representerte, og hans bestrebelser ble efterfølgende stående.[trenger referanse]

Pave Celestin døde den 6. april 432 og ble begravet ved St. Priscilla i Via Salaria. Hans jordiske levninger ble imidlertid senere flyttet, og de ligger nå i basilikaen Santa Prassede i den sentrale delen av Roma.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Welchering: Zwischen Christologie und Kirchenpolitik. Eine Untersuchung der Briefe von Papst Coelestin I. und der an ihn gerichteten Schreiben im Vorfeld des ephesinischen Konziles, in: Ders., Die theologische Brücke (= Pons theologiae; 1), München 2009. ISBN 3-89975-929-X
  • Friedrich Wilhelm Bautz: «Celestin I» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 1, Hamm 1975, sp. 1077.


Emblem of the Papacy SE.svg
Forgjenger:
Bonifatius I
Pave
(liste over paver)
Etterfølger:
Sixtus III