Bonifatius I

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
St. Boniface
Boniface
Pope Boniface I.jpg
Død 5. september 422
Roma
Religion Den romersk-katolske kirke

Pave St. Bonifatius I var pave fra 28. desember 418 til 4. september 422.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ifølge Liber Pontificalis var Bonifatius romer og sønn til en presbyter ved navn Jocundus. Man antar tradisjonelt at pave Damasus I prestviet ham, og at han virket som sendebud til Konstantinopel før han ble pave.

Pave[rediger | rediger kilde]

Etter pave Zosimus' død havnet kirken i sin femte skisma, idet to ble valgt til paver. Bonifatius ble opprinnelig valgt som motpave mot erkediakonen Eulalius; den siste var den 27. desember 418 utsett av en gruppe som hovedsakelig bestod av diakoner. Bonifatius ble konsekrert i nærvær av ni biskoper og omkring 70 prester den 28. desember 418 i kirken San Marcello, og Eualius konsekrert i Lateranbasilikaen av biskopen av Ostia.

Bonifatius' utnevnelse ble misbilliget av Romas prefekt Symmachus, som utviste ham fra staden og sendte etter keiser Honorius han måtte løse tvisten. Honorius lot først sammenkalle til synode i Roma, men da den ikke klarte å bilegge striden, ble det sammenkalt til konsil. Innen konsilet kom i fang, inntraff påsken, og de begge pretendenter ble nektet å celebrere messe i Lateranbasilikaen, et forbud som Eualius overtrådte da han inntok denne kirken på lørdagen.

På grunn av kunne Honorius lettere erklære Bonifatius anerkjent som pave, den 3. april 418. På Bonifatius' begjæring lot Honorius bestemme at om skisma oppstod ved pavevalg, skulle ingen av de forskjellige krav godkjenne, men nytt valg skulle utlyses.

Under sitt pontifikat ble han involvert i strid med patriarken Atticus i Det bysantinske rike vedrørende jurisdiksjonen over Illyria, en strid som ved Honorius' innflytelse ble avgjort til Romas fordel. Overfor den afrikanske kirke var reladjonen spent vedrørende den rett paven hadde, fastslått ved Sardicasynodens beslutning (343) å motta appellasjoner fra avsatte biskoper fra Afrika, men fra Afrika lovet man å tross alt følge beslutningene. To tilhengere av pelagianismen kritiserte Augustin for paven, som tok tak isaken. Augustin har dedisert sin Contra duas Epistolas Pelagianorum Libri quatuor til Bonifatius.

Bonifatius fornyete pave Soters forbud mot kvinner å bistå presten ved gudstjensten, og han forbød prrstrvigelse av slaver.

Bonifatius er begravd på Maximus' gravplass ved Via Salaria, nær sankt Felicitas grav; han hadde der innen sin død latt oppføre et oratorium over henne.


Emblem of the Papacy SE.svg
Forgjenger:
Zosimus
Pave
(liste over paver)
Etterfølger:
Celestin