Castello Barbarossa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Castello Barbarossa er en arkeologisk ruin og ornitologisk stasjon i AnacapriCapri, Italia. Det har fått sitt navn fra piraten og den ottomanske admiralen, Hayreddin med kallenavnet Barbarossa («Rødskjegg») som stormet det i 1535 og ødela det fullstendig i 1544. Det er usikkert når det ble bygget, muligens i det 8. århundre. I 1898 ble ruinene kjøpt av den svenske legen Axel Munthe som donerte det til det svenske vitenskapsakademi. Omgivelsene er interessante for sine botaniske forhold og er tilhold for øyas ornitologiske stasjon

Historie[rediger | rediger kilde]

Slottet ble antagelig bygget i det 8. århundre. Dette er usikkert.[1] Det er kjent at det eksisterte på slutten av det niende århundre. Ved hjelp av lokal arbeidskraft bygde hertugen av Amalfi ut festningen for å sikre seg full kontroll over Capri.[2][3] Borgen var opprinnelig i Adelferios eie (sønn av Sergius II (død 1028),[3] som kalte området Anglum ad Castellum («the corner near the castle»).[4] Den 15. november 988 donerte Adelferio borgen, så vel som sine andre eiendeler i Anacapri (inkludert Artimo, Orrico og Gradola), til Giovanni, greve av Capri. Han beskyttet festningen som hadde en stabil periode i det niende og tiende århundre.[5]

Normannisk erobring[rediger | rediger kilde]

Den normanniske erobring av Campania, tvang hertugen av Amalfi til å modernisere bygget for å kunne yte større motstand mot fienden. Interiøret av festningen ble utvidet med nye anlegg, inklusive et kapell med forsterket kjeller .[3] Andre tillegg fra det 12. århundre omfattet et rundt tårn, to ekstra murer og som følge av utviklingen i angrepsteknikk og våpen.[3] I det fjortende århundre ble Capri angrepet av muslimske pirater. Følgelig brukte befolkningen festningen som tilfluktssted. Men etter angrepet i 1535 ledet av den osmanske piraten Hayreddin Barbarossa og Dragut, ble festningen ødelagt i 1544 og de som hadde søkt tilflukt ble tatt til fange eller robbet.[3] Heller enn å bli oppkalt etter den som bygde festningen fikk den navn etter den som ødela den.[6][7] Angevinerne forsøkte å rekonstruere festningen uten hell da napolitanerne hadde lite erfaring i byggeteknikk. Det ble derfor til at Anacapris innbyggere, som heller ikke var erfarne byggmestere måtte ta vare på festningen som førte til at den aldri ble bygget opp igjen.[5]

Gjenoppdaget[rediger | rediger kilde]

Barbarossafestningen var nesten totalt glemt inntil det 17. århundre da hovedbygningen ble omtalt i noen geografiske beretninger.[8] På begynnelsen av 1800-tallet ble den brukt av de militære etter forsterkninger utført av både briter (1806) som bygde skytterstillinger og et kruttlager, og franskmenn (1808), som bygde en forsvarsmur som strakk seg fra festningen til De fønikiske trappene.[3] På midten av 1880-tallet, etter voksende interesse for området rundt Middelhavet og de arkeologiske funnene der [8] ble festningen beskrevet som «en ruin med vidunderlige ville omgivelser», og i første halvdel av det 19. århundre ble det et «must» æavmerket i alle kart over Capri og omtalt i alle reisehåndbøker.[2] Som tidligere nevnt, ble festningen kjøpt av den svenske legen, Axel Munthe som hatet jakt og gjorde ruinene til et fristed for fugler. Gjennom hele sitt liv kjempet han for å forby jakt. Da Munthe oppdaget at de lokale bønder fanget trekkfuglene ved å legge ut nettmfor å fange fuglene som to ganger i året under flukten mellom Afrika og det nordlige Europambrukte fjellet som «rasteplass», anskaffet Munthe en kanon, og skjøt skremmeskudd for å hindre at fuglene satte seg fast i nettene.[9]. Munthe klarte endatil å overbevise Italias diktator, Benito Mussolini til å foreslå en lov som nektet jegere adgang til øya.[10] I 1950, et år etter Munthes død,[11] ble festningen en del av Axel Munthe Foundation under eierskap og forvaltning av det svenske konsulatet.[3]

Arkitektur og utstyr[rediger | rediger kilde]

Festningen er kvadratisk med en halvrund mur. Ruinenes høyeste del danner byggverkets kjerne som en gang var boligområde. Det var endatil et kapell innen festningen med lagerrom, klokketårn og sisterne som ble brukt til forsyninger. Bygget av lokal sten har festningen taksten og fliser på gulvene. Det mest signifikante, arkitektonisk sett er to tårn som indikerer festningens militære funksjon. Det ene, firkantet i fasong ble bygget i den tyskpåvirkede perioden. Det andre er rundt og ble bygget i den engelskpåvirkede perioden.[12]

Området[rediger | rediger kilde]

Barbarossa Castle ligger i Anacapri i Villa San Michele distrikt, ikke langt fra Grotta dell' Arco, (buegrotten).[13] Den ligger 412 moh. på et platå på 2 500 m²,[10] på den ene siden av Mount Solaro.[1]

Området foran festningen er karakterisert av lave busker, eller evigrønne busker og vegetasjon som står imot tørke og har små krav til næring. Plantene omfatter morbærtre, erteblomster, vortemelk, lyng-arter, gulltorn og myrte. Om vinteren, anemoner, kålplanter, leddved, krokus og solroser. Nær festningen er noe aleppofuru. Denne kommer fra 1901 da Munthe plantet furuskog. Deler av den gikk tapt under skogbrannene i 1972 og 1987.[10]

Ornitologisk stasjon[rediger | rediger kilde]

Etter at det ble Capris ornitologiske stasjon, lever og arbeider ornitologer ved Barbarossa i dag.[14] Det har en god beliggenhet siden Mount Solaro er et viktig sted for trekkfugler som hekker i Europa og flyr til Afrika om vinteren.[15] Stasjonen ble startet av den italienske organisasjon for beskyttelse av fugler tidlig på 1980-tallet og ble etterfulgt av "Ringing Centre of the Institute for the Protection and Environmental Research of Bologna". For å gjennomføre sine studier blir trekkfugler fanget i nett, klassifisert etter kjønn og alder, målt og veiet. Deres "fettreserve" blir også observert da det viser hvor mye de har forbrukt under flukten. Hver fugl blir så ringmerket for fremtidig observasjon, for om mulig å følge deres reise og utgangspunktet.[15] De svenske eksperter er tilknyttet en tilsvarende fuglestasjon på Öland og selv om de opprinnelig konsentrerte seg om vår- og høstmigrasjon er de nå opptatt med spesifikke prosjekter, slik som fuglenes evne til orientering under de lengste flukter og om overførbare sykdommer fra fugler, så vel som studier av sommerfuglers migrasjon.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Conoscere Capri: Studi e materiali per la storia di Capri. (2006). Capri: Oebalus. Vol. 4. (in Italian) ISBN 888909706X
  • Conoscere Capri: Studi e materiali per la storia di Capri. (2008). Capri: Oebalus. Vol. 7. (in Italian) ISBN 9788889097120

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Comune di Anacapri – Scoprire il territorio – Castello Barbarossa». Comune di Anacapri. Arkivert fra originalen 18. juli 2012. Besøkt 30. april 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. juli 2012. Besøkt 17. september 2015. 
  2. ^ a b Oebalus (2006), p. 175.
  3. ^ a b c d e f g Borà, Salvatore (2002). Itinerari storici e monumentali di Capri ed Anacapri (italiensk). La Conchiglia. s. 206, 208, 210. ISBN 8886443528. 
  4. ^ Oebalus (2008), p. 28.
  5. ^ a b Oebalus (2006), p. 176.
  6. ^ Knox, Thomas Wallace (1893). The boy travellers in southern Europe: adventures of two youths in a journey through Italy, southern France, and Spain, with visits to Gibraltar and the islands of Sicily and Malta (Public domain utg.). Harpers. s. 37–. Besøkt 7. juli 2012. 
  7. ^ The National geographic magazine (Public domain utg.). National Geographic Society. 1920. s. 226–. Besøkt 7. juli 2012. 
  8. ^ a b Oebalus (2006), p. 174.
  9. ^ Boken om San Michele
  10. ^ a b c De Angelis Bertolotti, Romana (1990). Capri. La natura e la storia (italiensk). Zanichelli, luglio. s. 227, 230. ISBN 8808091236. 
  11. ^ «L'Istituto di Cultura». Villa San Michele. Arkivert fra originalen 15. april 2012.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 15. april 2012. Besøkt 17. september 2015. 
  12. ^ Grassia, Antonella; Cretella, Marianna; D’Orazi, Viviana. «Il Castello Barbarossa». Istituto Italiano dei Castelli. [død lenke]
  13. ^ Royal Geographical Society (Great Britain). (1903). The Geographical journal (Public domain utg.). Royal Geographical Society. s. 133–. Besøkt 5. juli 2012. 
  14. ^ National geographic. National Geographic Society. 1970. s. 807. Besøkt 7. juli 2012. 
  15. ^ a b «La stazione ornitologica di Capri». Villa San Michele. Arkivert fra originalen 1. oktober 2011.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 1. oktober 2011. Besøkt 17. september 2015.