Casino (Holmestrand)

Offisersmessen Casino er en verneverdig bygning i Holmestrand i Vestfold. Den var en del av det tyske militærleiranlegget på Grefsrødjordet ovenfor Kleivbrottet i daværende Botne kommune under andre verdenskrig i Norge. Militæranlegget ble etterhvert overtatt av de norske myndighetene under ledelse av Nasjonal Samling (NS), og brukt både til opplærings- og rekreasjonsvirksomhet.^[1] Det har blitt omtalt som Frontkjemperleiren i Holmestrand og SS-leiren i Holmestrand. Etter krigen ble brakkeanlegget oftere omtalt som Grefsrudleiren eller Grefsrud leir.^[2]^[3]

Leiranlegget

Anlegget ble opprinnelig anlagt som et brakkeanlegg på etter hvert 20 brakker sommeren 1940 for å innlosjere de nyankomne tyske okkupasjonssoldatene.^[4] Anlegget var del av okkupasjonsmaktens landsomfattende byggevirksomhet for å få plassert soldater i forlegninger over hele landet.^[4] Anlegget ble først brukt av tyske soldater, men fra januar 1942 ble det også en rekruttskole for Den norske legion her. Fra slutten av mai 1942 ble det også opplæringsvirksomhet for de hird-medlemmene som skulle tjenestegjøre i SS-Vaktbataljon ved fangeleirer i Norge, og enkelte andre elementer innen Hirden.^[5]

Offisersmessen Casino, som fortsatt står og eies av fylkeskommunen som en del av et større område.^[1] Den regnes som å ha høy verneverdi, men er ikke fredet.^[4]

Quisling og Møystad inspiserer Rikshirden i Holmestrand 1943.
Foto: Riksarkivet
Quisling og Møystad inspiserer Rikshirden i Holmestrand 1943.
Foto: Riksarkivet
Qusling og Møystad «besøker utdannelsesleiren til Hirden» høsten 1943
Foto: Riksarkivet

Bygningen

Kart av Norge fra Offisersmessa Casino Holmestrand malt over etter krigen Foto: 2023

Offisersmessen som her omtales som Casino, er den eneste bygningen som fortsatt står igjen etter det tyskbygde leirområdet på Grefsrud. Ordet Casino er en kortform for Offizierscasino, tysk ord for offisersmesse. Bygningen er et typisk eksempel på slike tyske offisersmesser fra krigen,^[4] og har en etasje, samt kjeller og loft i deler av bygningsflaten.

Det mest utarbeidede rommet er selve spisesalen, messen. Rommet er en stor sal med åpen takstol og takåser, tømmervegger uten panel og tregulv med smale gulvbord lagt i kvadrater. Vinduskarmene på nordre gavl og dørkarmene har malte blomstermotiver. Langveggen mot øst har en åpen peis med peiskappe som går helt til taket, og langs langveggen mot vest er det bygget en forhøyning. Rommet ble både brukt som spisesal for de tyske offiserene, men også til konserter, teater og kino. I taket er det to store lysekroner av smijern, og er sammen med dørvridere og flere andre tak- og veggarmaturer vært i bygningen siden det ble oppført i 1941-1942.^[4] Både bygningen i seg selv og interiøret som eksempelvis peisen, lysekronene og armaturen er tidstypiske har det «tysk romantiserende preget» som var vanlig for slike bygninger oppført av tyskerne i Norge under okkupasjonen, og kan kan ha vært prefabrikert i Østerdalen.^[6]

Innsiden av Casino
Innsiden av Casino
Innsiden av Casino
Innsiden av Casino
Innsiden av Casino
Innsiden av Casino
Innsiden av Casino

Etter krigen

Etter krigen ble forlegningene brukt som fremmedleir i noen år. Leiren ble da bebodd av utlendinger, hvorav noen også hadde familie der. Deretter ble den leid av Europahjelpen som satte den i stand til å ta imot syke barn fra Mellom-Europa. Botne kommune overtok da de brakkene som ikke var nødvendig til dette . I 1951 ble leiren overført fra Europahjelpen til Sosialdepartementet og ble benyttet til hjem for psykisk utviklingshemmede under navnet Solbø – Statens hjem for åndssvake.^[2]^[4] 1961 ble Solbø lagt inn under institusjonen på Fossnes, og i 1964 uttalte bestyreren i et intervju med Tønsbergs Blad at institusjonen hadde 137 pasienter, men at flere av disse burde vært på psykiatriske sykehus.^[3]

Bortsett fra litt preg av manglende vedlikehold er bygningen fortsatt i god stand, men hageanlegget er dels ødelagt eller dels gjengrodd.^[4]

Referanser

^ ^a ^b «Hadde Hirden som nabo». NRK Vestfold. 22. november 2013. Besøkt 19. oktober 2015.
^ ^a ^b Sissel Skalpe (2007). «Solbø – Statens hjem for åndssvake». Tannlegetidende. Besøkt 19. oktober 2015.
^ ^a ^b «Solbø». Uhørte stemmer og glemte steder fortellinger fra utviklingshemmedes historie. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 19. oktober 2015.
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g Anne Merete Knudsen (16. april 2013). «Casino». Vestfold fylkeskommune. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 19. oktober 2015.
^ Sigurd Bakke Styrvold (Våren 2009). «”Heil og Sæl. Jeg er utdannet morder!” - Den norske SS Vaktbataljon 1942 – 45» (PDF). Masteroppgave i historie. Universitetet i Oslo. Arkivert fra originalen (PDF) 23. september 2015. Besøkt 19. oktober 2015.
^ Janne Wilberg. «Det tyske militærbyggeriet i Norge, avsnittet «Laftehytter i tysk design»». Verneplaner. Forsvarsbygg. Besøkt 20. oktober 2015.

Eksterne lenker

Hadde Hirden som nabo, NRK Vestfold, 22. november 2013, besøkt 19. oktober 2015. Bilder fra anlegget
Omtale hos Vestfold fylkeskommune

Autoritetsdata

[nrk-1] «Hadde Hirden som nabo». NRK Vestfold. 22. november 2013. Besøkt 19. oktober 2015.

[skalpe-2] Sissel Skalpe (2007). «Solbø – Statens hjem for åndssvake». Tannlegetidende. Besøkt 19. oktober 2015.

[bymuseet-3] «Solbø». Uhørte stemmer og glemte steder fortellinger fra utviklingshemmedes historie. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 19. oktober 2015.

[vfk-4] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g Anne Merete Knudsen (16. april 2013). «Casino». Vestfold fylkeskommune. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 19. oktober 2015.

[5] Sigurd Bakke Styrvold (Våren 2009). «”Heil og Sæl. Jeg er utdannet morder!” - Den norske SS Vaktbataljon 1942 – 45» (PDF). Masteroppgave i historie. Universitetet i Oslo. Arkivert fra originalen (PDF) 23. september 2015. Besøkt 19. oktober 2015.

[6] Janne Wilberg. «Det tyske militærbyggeriet i Norge, avsnittet «Laftehytter i tysk design»». Verneplaner. Forsvarsbygg. Besøkt 20. oktober 2015.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]