Eric Cartman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Cartman»)

Eric Theodore Cartman er en fiktiv person fra tegnefilmserien South Park. Han er en av de fire hovedpersonene i byen South Park. Han bor alene med sin mor Liane Cartman, og har aldri kjent sin far. Moren hans skjemmer ham bort, og han tror han er midtpunktet i verdenen. I seriens andre sesong får vi vite at Liane Cartman også er Eric Cartmans far, da hun er hermafroditt. I episoden 201 viser det seg imidlertid at Cartmans egentlige far er Denver Broncos-spilleren Jack Tenorman, som han drepte i episoden Scott Tenorman Must Die. Cartman er ofte veldig slu og mobbende mot enkelte grupper og mennesker, f.eks hippier, jøder og andre minoriteter. Av barna i South Park han plager ofte er særlig Kyle og Butters, og noenganger Kenny som utsettes oftest. Han er best kjent under sitt etternavn. Alle barna kaller han Cartman, mens alle voksne pluss Butters kaller han Eric. Trey Parker, en av skaperne til South Park, er stemmen til Cartman.

Cartman er delvis basert på den gamle amerikanske sitcomhelten Archie Bunker, som også hadde politisk ukorrekte meninger i forhold til f.eks hippier, svarte og andre. Seriens skapere, Trey Parker og Matt Stone, skal visstnok ha sett denne likheten mens de gjorde første sesong av South Park og valgte å spille mer på denne likheten i kommende sesonger.

Utseende og personlighet[rediger | rediger kilde]

Cartman har en rød ytterjakke, lyseblå og litt gul lue med gul dusk, gule votter og brun bukse. Han er tydelig mer overvektig enn de andre barna i South Park. Han har også en dobbelhake og litt større hender og føtter enn de andre barna i serien. Hans personlighetstrekk er bortskjemt, forferdelig selvsentrert, sosiopatisk, manipulerende, barnslig, uhøflig, rasistisk, egoistisk og slu. Han tror ofte at Kyle er en ordentlig grådigpetter som sier ting det er verdt å ta tilbake, kanskje fordi han bedømmer andre etter egen oppførsel. Akkurat den tendensen har han i samtaler med bedriftsledere, og til og med Bill Gates var på gli. Han er en av få som tror enda mindre om manusforfattere, og får deres ideer til å bli enda villere. Det viser seg at de er like dumme som han trodde.

Selv om han kjent for å være utrolig lat, har han også vist pågangsmot og utholdenhet for prosjekter som gir han barnslige og politisk ukorrekte gleder som f.eks å plage Kyle, Butters eller bli rik og lignende. F.eks i episoden «Up the Down Steroid» gjorde han en enorm mengde med research og undersøkelser for å se mest mulig handicapet ut, for å være med i Paralympiske leker. Også der skjer det at Cartman sine utspekulerte og egoistiske planer har sin tendens til å komme surrealistisk langt. Det skjer uten at noen merker det, fordi folket i South Park ofte er så utrolig dumme. Ofte blir han tatt likevel, men hverken han eller andre lærer noe av det. De tre andre føler ei heller at de lærte noe nytt.

Vanligvis har han ekstremt upolitisk korrekte meninger og sjokkerende barnslige holdninger til det meste, men siden han fortsatt bare er et barn virker han fortsatt tilgivelig, samtidig som måten han gjør det tingene er så originale påfunn og dermed er det mange seere som liker han. Hans barnslige ego har også en slags sjarmerende appell hos mange. Til tross for at han vanligvis virker stort sett usympatisk, viser det seg i episoden Major Boobage at han har en svakhet for å hjelpe katter i nød ved å skjule de på loftet i en periode da katter blir forbudt. Det kan virke som at hans voldsomt egesentrentiske oppførsel stammer litt fra hans mor, Liane Cartman, som er utrolig snill, naiv og godtroende til Eric uansett hva han gjør, og gir han også alt han peker på og alt han vil gjøre.

{