Carrawburgh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Carrawburgh
Simonburn
Brocolitia - geograph.org.uk - 1075081.jpg
Brocolitia, utsyn mot vest
MuseumstypeArkeologisk sted

Carrawburgh
55°2′10″N 2°13′23″W

Carrawburgh er navnet på en tidligere bosetning i Northumberland i England. I romersk tid var det stedet for en av grensefestningene langs Hadrians mur kalt Brocolitia, Procolita, eller Brocolita.[1][2] Navnet eller variasjonene av navnet er antagelig basert på et tidligere keltisk stedsnavn, og en mulig oversettelse kan være «grevlinghull» (engelsk: badger holes).[3]

Den tidligere romerske festningen ved Carrawburgh ligger ved et åpent lyngområde i distriktet Tynedale i Northumberland. Stedet ble delvis utgravd på slutten av 1800-tallet og avdekket da et militært badstue utenfor den vestlige porten av festningen i 1873, og tre år senere ble det avdekket et festningstårn i sørvestlige hjørne. Et tempel for Mithras-kulten ble avdekket i 1949, og denne oppdagelsen førte et tiår senere til oppdagelsen av enda en helligdom, dedikert til lokale vann-nymfer. [2]

Forlegningen[rediger | rediger kilde]

Kartskisse over området.

I romersk tid var det på stedet en liten festning for støttetroppene, auxilia, på rundt 14 000 m² (3½ acre) i Hadrians mur. Festningen der var murens nordligste punkt, og akkurat over en og en halv km vest for det nærmeste «milfestning», Milecastle 30.[4] Festningen i Carrawburgh brukte enten muren i seg selv som en nordlig festningsvoll, eller var bygd parallelt til muren, men frittstående. Den er med sikkerhet datert til etter at muren ble konstruert og dens vallum[5] (som den var bygget på tvers over).

Kun festningens festningsvoll er i dag synlig, muren på dette stedet og festningens nordlige voll har blitt revet ned for å bygge general George Wades militærvei tidlig på 1700-tallet (i dag B6318).[6] Arkeologen John Clayton utførte i siste halvdel av 1800-tallet en delvis utgravning av stedet, og avdekket en militær badstue på utsiden av festningens vestlige port i 1873 og festningens sørvestlige hjørnetårn i 1876. I løpet av denne tiden oppdaget Clayton også «Coventinas mur», en helligdom til en vanngudinne fra jernalderen.[2]

Det store referanseverket Roman Inscriptions of Britain (forkortet til RIB)[7] nevner 48 innskrifter fra stedet. De viser at garnisonsenheten har vært som følgende:

  • RIB 1550 – Hadrianik? – første kohort av Aquitani
  • RIB 1563b – AD122-138 – første kohort av Tungri
  • Slutten av 100-tallet – første kohort av Cugernorum
  • RIB 1544 – et alter for Mithras, RIB 1553, og Notitia Dignitarum – fra henholdsvis 213-222? og 237[8] – Første kohort av batavere. [2]

Første kohort av frisævonene[9] er også dokumentert ved Brocolitia på et tidspunkt ved en inskripsjon på en alterstein, som forteller at en Optio Maus hadde fornyet sin ed til gudinnen Coventina. Denne soldatgruppen er for øvrig også opptegnet som til stede ved Ardotalia (Gamesley i nærheten av Glossop i Derbyshire).[10] Om dette alteret var betaling for eden, er ikke kjent.

Romerske helligdommer[rediger | rediger kilde]

Restene av Mithras-tempelet ved Carrawburgh.

Det er levninger av tre romerske helligdommer som ble oppdaget i lavtliggende myrlendt terreng bakenfor festningen sørvestlige hjørne. Alle de tre stedene lå tilstående til en liten bekk eller bielv gikk inn elven som strømmer fem km fra Carrawburgh og tømmer seg i den større elven Tyne i nærheten av middelaldertårnet i Newbrough ved den gamle romerske veien Stanegate (angelsaksisk for «steinvei»).

Nærmest den romerske festningen, rundt 80 meter fra dets sørvestlige hjørne, er levningene av et mithraeum fra tidlig på 200-tallet. Det vil si et mysterietempel for den romerske Mithras-kulten. Det ble oppdaget i 1949 og utgravd av I.A. Richmond og J.P. Gillam i 1950. Det er det tempel for Mithra som hittil er avdekket som ligger nest lengst nord – kun Bremenium, noen få km fra Brocolitia, er lengre nord.[11][12] Procolitia mithraeum, som det kalles, er også den eneste helligdommen utenfor provinsene ved Rhinen hvor et monument for krigsgudinnen Vagdavercustis har blitt oppdaget.

Som de fleste andre mithraea er dette tempelet bygget for å ligne på en grotte, og hadde også det vanlige forværelse, og et rom som et kirkeskip med benker (podia) langs begge sider. Her var forværelse og kirkerommet adskilt av et dekke av kvistflettverk, som ble avdekket forbausende godt bevart. Utgravningene avslørte at det ble bygget i tre stadier:[13] det første stadiet var liten bygning, rundt 5,5 meter bred og 8 meter lang. [12] Bygningen ble deretter utvidet til 11 meter i andre stadium, og på denne tiden fikk tempelet også kunstferdige møbler og omfattende trearbeider. Dette andre stadiet eksisterte gjennom hele 200-tallet, og omfattet minst to betydelige restaureringer. Andre stadium ble herjet, plyndret og alle møblene ødelagt en gang i tiden 296–297, men helligdommen i seg selv og dens steinmonumenter forble intakt. Tempelet fikk nytt utstyr i et tredje stadium kort tid etter. Det tredje stadium omfatter tre monumenter av ulike kohortprefekter, kommandantene for kohort I Batavorum, en romersk militærenhet av typen Batavi, kavaleri av hjelpetropper stasjonert ved Brocolitia.[12] Alle tre stadier er datert utover 200-tallet. [12]

Den yngste mynten som er funnet på stedet var en nypreget follis med avbildning keiser Maximianus som styrte i tiden 296–308.[14] Det sammenfaller med den tredje strukturelle perioden for Hadrians mur (297–367), men den fullstendige mangelen på mynter etter 308 antyder at tempelet ikke forble i større bruk eller ikke i det hele tatt for det meste av 300-tallet.[14] Tempelet ble bevisst skjendet ved å den primære scenen med tauroktoni (fra gresk: ταυροκτόνος, tauroktonos, «oksedrap»),[15] en vesentlig framstilling i Mithras-kulten. Kun et lite stykke av dette monumentet ble funnet. Bortsett fra at taket hadde falt ned, ble tempelet funnet bortimot fullstendig slik som romerne hadde forlatt det tidlig på 400-tallet. Fundamentet til tempelet er fortsatt synlig, det samme er trestokkene som benkene sto på. En rekonstruksjon av helligdommen er utstilt på Universitetet i Newcastles Great North Museum.[16]

Bak denne helligdommen, mithraeum, er det levninger av en helligdom for nymfer, nymphaeum. Det ble funnet i 1957 og utgravd i 1960. Det tredje stedet var en «Coventina-mur», et senter for dyrkelsen av romersk-britonske gudinnen Coventina, æret for kilder og brønner. Denne helligdommen, som ble oppdaget av Clayton i 1876, er ved kilden av elven. Ingen levninger av nymphaeum er synbart i dag, bortsett fra en stein som markerer stedet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Navnet «Procolita» er funnet på dokumentet Notitia Dignitatum fra 400-tallet, og «Brocoliti» i Ravenna-kosmografien. I begge tilfeller opptrer det mellom oppslag for den romeske festningene Cilurnum/Celunnum (ved Chesters i Humshaugh) og Borcovicium/Velurtion ved Housesteads.
  2. ^ a b c d «Brocolitia», Roman Britain
  3. ^ «Pine cones and coffins: looking back at Carrawburgh», Tyne & Wear Museums
  4. ^ Milecastle, milfestning, var en befestet struktur langs Hadrians mur, og dens funksjon var å være vaktfestning eller grensevakt som kontrollerte passasjen gjennom grensen.
  5. ^ Vallum, en type palisade eller pæleverk, som ble benyttet som en del av den romerske defensive forsvarsverk, som regel laget av jord og torv, stundom forsterket med tre og stein, og med en dyp festningsgrav
  6. ^ «Hadrian's Wall Path», National Trails
  7. ^ RIB Online
  8. ^ Det siste er et av de få bevisene for guvernør Tuccianus under keiser Galerus Valerius Maximinus
  9. ^ Eller for å skille «frisævonene» tydeligere fra frisere, «frisiabonene», en germansk stamme
  10. ^ «Ardotalia» Arkivert 3. desember 2007 hos Wayback Machine., Roman Britain
  11. ^ Vermaseren, M. J. (1956): Corpus Inscriptionum et Monumentorum Religionis Mithriacae, I, Haag: Nijhoff, s. 287.
  12. ^ a b c d Clauss, Manfred (1992): Cultores Mithrae, Stuttgart: Steiner, s. 77
  13. ^ Vermaseren, M. J. (1956): Corpus Inscriptionum et Monumentorum Religionis Mithriacae, s. 292–293
  14. ^ a b Vermaseren, M. J. (1956): Corpus Inscriptionum et Monumentorum Religionis Mithriacae, s. 296
  15. ^ «The age-old fight of the god-man against the bull», Mithras Tauroktonos, Spain is Culture
  16. ^ «Along the line of the Wall», Per Lineam Valli; med kart og fotografier

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]