Carl Schiøtz Wibye

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Carl Schiøtz Wibye
Født7. jan. 1947Rediger på Wikidata (77 år)
BeskjeftigelseDiplomat Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
Norges tekniske høgskole
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden

Carl Schiøtz Wibye (født 1947)[1] er en norsk diplomat. Han var Norges ambassadør i Nord-Makedonia fra 2004 til 2009, i Saudi-Arabia fra 2009 til 2014.

Carl Schiøtz Wibye er av slekten Schiøtz og har befalsutdannelse i Hærens ingeniørvåpen, og har tatt Forsvarets høgskole. Han er utdannet sivilingeniør ved Norges tekniske høgskole i Trondheim (1974).[2] Han er også cand.mag. fra Universitetet i Oslo (1994). Etter å ha vært vitenskapelig assistent i Trondheim en kort periode, begynte Wibye i 1974 sin karriere i Utenriksdepartementet (UD). Han ble i 1976 stasjonert ved Norges ambassade i Warszawa og i 1979, ved Norges ambassade i Beograd. I 1985 ble han ambassaderåd ved Norges ambassade i Bern. Han har også vært ministerråd ved Norges ambassade i Kairo og ble i 1995 chargé d'affaires ved Norges ambassade i Teheran. I UD har han blant annet vært avdelingsdirektør og har arbeidet med økonomiske spørsmål, forskningssamarbeid og energispørsmål.

Wibye var fra 2004 Norges ambassadør til Republikken Makedonia, senere sideakkreditert også til Albania og Kosovo. Fra 2009 til 2014 var han Norges ambassadør til Saudi-Arabia, Oman og Jemen.

I 2017 utga Wibye boka Terrorens rike[3] på Gyldendal forlag. Boken omhandler framveksten av radikale islamske miljøer på den arabiske halvøya, noe som skulle resultere i en statsdannelse, Saudi Arabia, basert på islamsk ekstremisme[4]. Fra annen halvdel av 1900-tallet har saudierne eksportert sin ytterliggående versjon av Islam, wahhabismen, til muslimske samfunn i andre land.

En norsk praktikant med muslimsk bakgrunn, Laila Makboul, som hadde vært knyttet til den norske ambassaden i Saudi Arabia i 2011, hevdet høsten 2020 på Facebook at hun hadde blitt trakassert og diskriminert på etnisk og religiøst grunnlag under sitt opphold ved ambassaden av daværende ambassadør Wibye, og at hun hadde varslet UD om dette i 2014. Saken ble også offentliggjort i Klassekampen v/Åse Brandvold, og Vårt Land v/Per Åsmund Reymert. Wibye avviste anklagene, som han mente handlet om å stoppe all kritikk av islam. UD opplyste at de ville granske saken.[5][6][7][8] Granskingen ble utført av advokatfirmaet Wikborg Rein. I den avsluttende rapporten het det at "det ikke er funnet grunnlag for å konkludere med noen tilfeller av diskriminering [eller] systematisk mobbing, forskjellsbehandling eller trakassering av varsler over tid".[9]

I 2021 utga Wibye boken Et vaklende Europa[10]: Vår skjøre sivilisasjon sett fra østDocument Forlag. I boken gir han uttrykk for at Øst-Europa gjennom århundrer har tjent som en buffer mellom Vesten og folkeslag og kulturer lenger øst. Etter hans syn har landene i Øst-Europa vært den vestlige sivilisasjons frontlinje snarere enn Europas bakgård, og at de derfor fortjener større oppmerksomhet fra norsk og vesteuropeisk side enn de hittil har fått.

Samme år ga Wibye støtte til Human Rights Service som han karakteriserte som «landets eneste nøkternt islamkritiske organisasjon med tilstrekkelig faglig tyngde» og gikk inn for at statsstøtten til HRS skulle opprettholdes.[11]

I 2023 utga Wibye Midtøsten midt iblant oss på Gyldendal forlag. Den tar for seg hvordan egyptiske ekstremister, iranske regimetilhengere og det mektige saudiske presteskapet har stått bak en massiv propagandakampanje for radikal islam i de vestlige innvandrermiljøene. Som resultat har moskeer og islamister også i Norge motarbeidet våre grunnleggende verdier, som likestilling, ytringsfrihet og demokrati, og dermed aktivt hindret integrering.

Wibye ble utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden i 2005[12] og til kommandør i 2010.[13]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Schiøtz, Thomas (1992). norske slekt Schiøtz 1769-1992. [Oslo]: [T. Schiøtz]. s. 41. 
  2. ^ Carl Schiøtz Wibye - Store norske leksikon
  3. ^ «Terrorens rike». www.gyldendal.no. Besøkt 22. oktober 2021. 
  4. ^ Sven Egil Omdal: Udiplomatisk om Islams fare - Stavanger Aftenblad 11. mars 2017
  5. ^ Overså varsel om ambassadør - Klassekampen 26. september 2020
  6. ^ UD ignorerte diskrimineringsvarsel - Vårt Land 29. september 2020
  7. ^ - Flott at UD gransker - Khrono/OsloMet 2. oktober 2020
  8. ^ Fra Stortingets spørretime 9. desember 2020 - stortinget.no
  9. ^ Utenriksdepartementet (6. oktober 2021). «Granskingsrapport: Varsel fra tidligere hospitant ved ambassaden i Saudi-Arabia». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 22. oktober 2021. 
  10. ^ «Et vaklende Europa». Document Forlag. Besøkt 22. oktober 2021. 
  11. ^ Støtte til HRS - HRS 16.mai 2021
  12. ^ Norges statskalender 2008.
  13. ^ Tildeling av ordener og medaljer: Søk i arkivet, kongehuset.no.
  14. ^ Schytter, Johan (1984). Norge mitt Norge - et vintereventyr. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205150680.