Carl Ditters von Dittersdorf

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Carl Ditters von Dittersdorf
Carl Ditters von Dittersdorf - Heinrich Eduard Wintter.jpg
Født2. november 1739[1][2][3][4]
Wien[5]
Død24. oktober 1799[1][2][3][4] (59 år)
Deštná
Beskjeftigelse Komponist, dirigent
Nasjonalitet Østerrike
Utmerkelser Den gylne spores orden

Johann Carl Ditters von Dittersdorf (døpenavn August Carl Ditters; født 2. november 1739 i Laimgrube, Wien; død 24. oktober 1799 i Deštná u Jindřichova Hradce, Böhmen) var en østerriksk wienerklassisistisk komponist, fiolinvirtuos og forstmester.

Ditters var en svært produktiv komponist som blant annet skrev langt over 100 symfonier. Han komponerte også 32 operaer og syngespill som han til dels selv skrev libretti til. Selv om han i dag stort sett er glemt, spilles fortsatt enkelte instrumentale verk og ikke minst syngespillet Doktor und Apotheker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Minneplakett over Karl Ditters von Dittersdorf i Jeseník

Ditters musikalske løpebane startet som fiolinist i Wiener Hofopernorchester samtidig som han var kammertjener hos prins Joseph von Sachsen-Hildburghausen i Wien. I 1763 ble Ditters med Christoph Willibald Gluck på en reise til Italia og gjorde der stor suksess som fiolinvirtuos.

I 1765 ble Ditters kapellmester hos biskop Adam Patachich von Großwardein i Transilvania, en post som Joseph Haydns bror Michael hadde hatt i årene 1760–1762. Orkesteret og teateret ble i 1769 oppløst på befaling av den jansenittisk innstilte dronning Maria Teresia av Østerrike, men året etter ble Ditters igjen kapellmester, denne gangen hos fyrstbiskopen av Breslau, Philipp Gotthard von Schaffgotsch og var i tillegg biskopens forstmester.

Ditters ble i 1773 adlet av keiseren og kunne heretter legge von Dittersdorf til navnet. Rundt 1790 ble Ditters kapellmester i hofforkesteret til hertug Carl Christian Erdmann von Württemberg-Oels (1716–1792) i Oels.

Alderdommen tilbrakte den fattige og giktbrudne Ditters som gjest hos Ignaz von Stillfried (1734–1805) på Rothlhotta. Selvbiografien kom ut i Leipzig 1801, kort tid etter at Ditters døde.

I 1913 fikk Dittersdorfgasse i Wien-Hernals sitt navn etter ham.

Musikkstil og berømmelse[rediger | rediger kilde]

Ditters' tidlige verk er holdt i en stil inspirert av italiensk musikk med vekt på melodisk utvikling fri for den utstrakte bruken av ornamentikk som karakteriserte le style français. Etter noen tidlige italienske opera buffas komponerte han flere tyske syngespill. I 1786 fikk han en stor suksess med Doktor und Apotheker som ble spilt over hele Europa.

Stilistisk kan Ditters musikk sies å høre til både mannheimerskolen og wienerklassisismen.

Verk i utvalg[rediger | rediger kilde]

Solokonserter
  • Kontrabasskonsert nr. 1 Ess-dur (i dag vanligvis spilt i D-dur)
  • Kontrabasskonsert nr. 2 Ess-dur (i dag vanligvis spilt i E-dur)
  • Cembalokonsert A-dur (1779)
  • Cembalokonsert B-dur (1773)
  • Cellokonsert
  • Bratsjkonsert
  • Fiolinkonsert C-dur
  • Dobbeltkonsert for to fioliner C-dur
  • Dobbeltkonsert for to fioliner D-dur
  • Fem Obokonserter
  • Konsert for oboe d’amore
  • Konsert for fløyte og orkester e-moll
Symfonier

Dittersdorf skrev rundt 130 symfonier hvorav 30 ble trykt.

  • Sinfonia concertante for bratsj, kontrabass og orkester Ess-dur
  • Symfoni F-dur
  • Symfoni d-moll
  • Symfoni g-moll
  • Symfoni Ess-dur
  • Seks symfonier etter Ovids «Metamorfoser»
    • Symfoni Nr. 1 C-dur Die vier Weltalter
    • Symfoni Nr. 2 D-dur Der Sturz Phaetons
    • Symfoni Nr. 3 G-dur Die Verwandlung Actaeons in einen Hirsch
    • Symfoni Nr. 4 F-dur Die Rettung der Andromeda durch Perseus
    • Symfoni Nr. 5 D-dur Die Versteinerung des Phineus und seiner Freunde
    • Symfoni Nr. 6 A-dur Die Verwandlung der lykischen Bauern in Frösche
Kammermusikk
Operaer
  • Arcifanfano, 1774
  • Doktor und Apotheker, 1786 (opprinnelig Der Apotheker und Doktor : eine deutsche komische Opera im Clavier-Auszug)
  • Die Liebe im Narrenhause, 1787
  • Das rote Käppchen, 1788
  • Die Hochzeit des Figaro, 1789
  • Don Quixote der Zweyte, 1795
  • Gott Mars und der Hauptmann von Bärenzahn, 1795
  • Die lustigen Weiber von Windsor, 1796
  • Der Mädchenmarkt, 1797
  • Die Opera Buffa, 1798
Oratorier
  • Isacco figura del Redentore
  • Davide penitente
  • La Liberatrice del Popolo Giudaico nella Persia, o sia l’Esther
  • Giob
  • Discontaro

Annet[rediger | rediger kilde]

  • Messe i c-moll
  • Pastoral-motett

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jacob Achilles Mähly: «Ditters von Dittersdorf, Carl». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 5, Duncker & Humblot, Leipzig 1877, s. 262–266.
  • Günter Birkner: «Ditters v. Dittersdorf, Carl.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 4, Duncker & Humblot, Berlin 1959, ISBN 3-428-00185-0, s. 1 f. (digitalisering).
  • Ludger Udolph (red.): Karl von Dittersdorfs Lebensbeschreibungen. Seinem Sohne in die Feder diktiert, München 1999, ISBN 3-7844-2730-8 (utvalg, ikke komplett ettertrykk).
  • Norbert Miller (red.): Karl Ditters von Dittersdorf Lebensbeschreibung. Seinem Sohne in die Feder diktiert, München 1967, Kösel-Verlag (fullstendig med et omfattende etterord).
  • Hubert Unverricht (red.) Carl Ditters von Dittersdorf 1739–1799. Mozarts Rivale in der Oper, Würzburg 1989, ISBN 3-87057-152-7 (informativ katalog til en utstilling med samme navn i Würzburg og i Eichstätt).
  • Klaus Stübler, Christine Wolf: Harenberg Komponistenlexikon. MAYERS Lexikonverlag, Mannheim 2004, ISBN 3-411-76117-2, s. 258,259.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Carl Ditters von Dittersdorf, biography/Carl-Ditters-von-Dittersdorf
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  3. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb13893306f
  4. ^ a b Discogs, 9. okt. 2017, Carl Ditters von Dittersdorf, 1596232
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 11. des. 2014

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]