Autodafé

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tegningen «Fordi hun er født et annet sted» (Por haber nacido en otra parte) av Francisco Goya 1814-1823 viser hvordan den spanske inkvisisjonen brukte skamstraff i sine autodafeer, seremonielle domsavsigelser og henrettelser: Den dømte ble merket med høy, spiss hatt (capirote, coroza eller Flammenhut) og skulderkappe (sanbenito) der dommen var skrevet, og måtte gå i en ydmykende, offentlig prosesjon. Bildetittelen viser kunstnerens syn på kjetterdomstolens ofte absurde og rasistiske avgjørelser.

Autodafé (via portugisisk og spansk auto da fé fra latin actus de fide eller actus fidei, «troshandling») var den avsluttende, offentlige delen av en rettssak mot mistenkte kjettere, inkludert mistenkte kryptojøder (skjulte sefarder), utført av den spanske (1481–1834) og portugisiske inkvisisjonen (1536–1821), men også i Italia. Autodafé betegnet opprinnelig selve domsavsigelsen, men ble siden også brukt om den påfølgende utførelsen av straffen.

Under autodaféen var det opptog gjennom byen, og de anklagede måtte bruke kapper med symboler som viste hva de var skyldige i. De som skulle henrettes, bar kapper i en annen farge enn andre skyldige. Opptoget endte ved kirken, der de dødsdømte ble skilt ut og ført til for eksempel bålet der de ble brent.

Autodafé var en skamstraff der en brukte offentlig stigmatisering og ydmykelse som virkemiddel.

Ordet autodafé kan også brukes om bokbål, offentlig brenning av uønskede og forbudte skrifter og bøker.

Auto de Fe malt av Francisco Ricci i 1683. Scenen er hentet fra Plaza Mayor i Madrid sommeren 1680 der den spanske inkvisisjonen holdt seremoniell domsavsigelse i en rettssak om kjetteri. Slike seremonier ble en blanding av folkeforlystelse, brutalitet og fromhetsgjerninger.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]