Canada 3000

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Canada 3000
IATA: 2T – ICAO: CMM
CallsignELITE
HovedflyplasserToronto Pearson internasjonale lufthavn
HovedkontorToronto
Nettsidehttp://www.canada3000.ca

Canada 3000 Inc. var et canadisk lavpris charterselskap som opererte både nasjonalt og internasjonalt. Det var det største charterselskap i Canada da var i virksomhet med over 90 destinasjoner verden rundt, men gikk over til rute etter sammenslutningen Air Canada/Canadian Airlines. Canada 3000 konkurrerte med Air Canada, WestJet og Air Transat. I november 2001 opphørte det virksomheten i kjølvannet av Terrorangrepet 11. september. Det har vært gjort forsøkt på gjenopprette selskapet senere. Selskapet hadde hovedkontoret i Etobicoke, Toronto, Ontario da det var i virksomhet[1][2]

Historie[rediger | rediger kilde]

En Canada 3000 Airbus A310 på Charles de Gaulle internasjonale lufthavn, Frankrike. (2001) Det hadde Canada 3000 og Royal Aviation hybrid logo etter Canada 3000 kjøpt det.
En Canada 3000 Airbus A319 i Hamburg Airport, Tyskland. (2002)
En Canada 3000 Airbus A320 lander. (2000)
En Canada 3000 Airbus A330 på Rarotonga internasjonale lufthavn, Cookøyene. (2001)
En Canada 3000 Airbus A340 på Manchester lufthavn, England. (2001)
En Canada 3000 Boeing 737-200 på Ottawa Macdonald–Cartier internasjonale lufthavn, Ontario, Canada. (2001)
En Canada 3000 Boeing 757-200 på Portela lufthavn, Portugal. (1991)

Flyselskapet ble opprettet i 1988 av det britiske flyselskapet Air 2000, opprinnelig for charter, og for utleie av fly til andre canadiske operatører. Flyselskapet ble nektet driftstillatelse av National Transport Agency (NTA) på grunn av kontroll og eierskap av det britiske selskapet. Air 2000 droppet sin eierposisjon, og flyselskapet startet virksomheten i desember 1988. I mai 1989, etter anbefaling fra NTA, byttet det navn til Canada 3000. Året etter kjøpte selskapet Vacationair og et datterselskap ble opprettet i Mexico med navnet Aerofiesta. Selskapets eiere var Deluce-familien (25%), John Lecky (45%) og Adventure Tours (30%). Etter Wardair's opphør var selskapets mål å bli Canadas største charterselskap, en posisjon som ble oppnådd i 1991.

I 1998 fikk med-grunnlegger og selskapets administrerende direktør, Angus Kinnear Tony-prisen for sitt bidrag til kommersiell lufttransport. I 1998 fraktet flyselskapet over 2,5 millioner passasjerer årlig til destinasjoner i 22 land. I april 1998 ble Canada 3000 lanseringskunde og første kommersiell operatør av Airbus A330-200.

I 1999 kjøpte Canada 3000 Holiday Travel Consultants, Vancouver fra Richard og Shelley Carlin som utvidet det til å bli Canada 3000's turoperatør under navnet Canada 3000 Tickets. Canada 3000 utvidet sin turoperatørdivisjon til å omfatte 40 avdelingskontorer samt tre callsentre i Montreal, Toronto og Vancouver.

I 2000 ble Canada 3000 børsnotert med $å30 millioner dollar. I januar 2001 kjøpte Canada 3000 charterselskaper Royal Aviation eller Royal Airlines i Montreal, Quebec for 84 millioner dollar..Selskapet har også kjøpt Royal Airlines' fraktavfeling, ga det et nytt navn Canada 3000 Cargo. I mars 2001tok det også over CanJet Airlines for 7,5 millioner dollar.[3] I mai 2001, etter sammenslåingen av Canadian Airlines International med Air Canada, Canada 3000 begynte det å operere ruter. I oktober 2001, en måned før det ble nedlagt, ble Canada 3000 det første flyselskap med en non-stop rute fra Nord-Amerika til India.[4]

Kollaps[rediger | rediger kilde]

Den 8. november 2001 kollapset selskapet plutselig uten advarsel for reisende og ansatte. Selskapet begjærte seg konkurs, begrunnet det med en nedgang i flytrafikken i ukene etter 11. september 2001 og terrorangrep på USA.[5]. Flåten ble satt på ulike flyplasser over hele verden, forlot 50 000 ferierende strandet.[6] 10. september 2001 ble det satt rekord i bestillinger på en dag, men i løpet av noen få dager ble bestillingene redusert med 50%. Flyselskapet ble tilbudt en 75 millioner lånegaranti fra den kanadiske regjeringen under forutsetning av en at «levedyktig forretningsplan ble fremlagt». Den 7. november 2001 hadde flyselskapet 260 millioner dollar i gjeld, og hadde bare 1,49 millioner dollar i likvider. I hemmelighet hadde det hadde bedt Canada Labourer Board's styre om tillatelse til å kutte lønninger med 30% ved å sin Royal divisjon umiddelbart. Styret ikke ville godkjenne det uten uten avtale med fagforngingene. Fagforeninge tilbød å kutte 700 pilot-og flyvertinne stillinger. Det ga ikke nok besparelser umiddelbart, og flyselskapet søkt om konkursbehandling 8. november, mens det planla å fortsette å fly.[7] På slutten av dagen beslagla flyplassmyndighetene i Toronto og på St. John Newfoundland flyene etter domstolens tillatelse, og selskapets styret besluttet å stanse virksomheten.[8]

Etter konkursen solgte Canada 3000 sin fraktdivisjon som fortsatt var i bruk til Cargojet Airways, som opererte det tidligere Canada 3000 Executive Ajay Virmani.[9] I 2002, Michel Leblanc, den tidligere eieren av Royal Airlines og senere direktør for Canada 3000 som startet et annet ruteselskap, Jetsgo, som varte i nesten tre år før det også kollapset og søkte om konkursbeskyttelse 11. mars 11, 2005. Administrerende direktør, Robert Deluce fortsatte i flyvirksomheten og opererte det vellykkede Porter Airlines påmToronto's Billy Bishop Toronto City lufthavn.[10]

I 2005 planla en gruppe investorer å lansere en ny Canada 3000 med to Boeing 757-200-fly [11].

Flåten[rediger | rediger kilde]

Canada 3000 opererte følgende fly, per desember 2013:[12]

Canada 3000 historiske flåte
Fly Total Notater
Airbus Airbus A310-300 4 2), 2 i bruk av andre flyselskaper
Airbus A319-100 1 Brukes av Canadian Airlines SkyService.
Airbus A320-200 13 Brukes av andre flyselskaper, inkludert Monarch Airlines & SkyService
Airbus A330-200 4 3 sendt brukes av Volare Airlines
Airbus A340-300 1 Brukes av Air Tahiti Nui.
Boeing 737-200 18 De fleste i bruk av andre flyselskaper
Boeing 757-200 14 Brukes av andre flyselskaper, hovedsakelig Air 2000

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Canada 3000 Airlines Worldwide Offices». Canada 3000. 18. januar 2001. Arkivert fra originalen 18. januar 2001. Besøkt 20. mai 2009. 
  2. ^ World Business Directory: 1997.
  3. ^ Barrett, Tom (10. november 2001). «Airline started in 1988 with 2 planes: After bumpy start, Canada 3000 soared with charter business». s. F3. ]
  4. ^ «Canada 3000 Flight Lands in India». 11. oktober 2001. 
  5. ^ «Canada 3000 grounds planes». 9. november 2001. s. A1. 
  6. ^ Ward, Doug (10. november 2001). «The Canada 3000 grounding: Travellers seek new ways to get home». s. F1. 
  7. ^ «Air sickness ; 50,000 passengers scramble as ailing carrier Canada 3000 is grounded». 
  8. ^ Fitzpatrick, Peter (10. november 2001). «Scramble to seize airplanes spelled end: Overnight talks were fruitless once airports moved in». s. A1. 
  9. ^ «Cargojet Airways buys Winnport Logistics». 5. juli 2002. s. D5. 
  10. ^ Coates, Al (12. mars 2005). «How about a great big hmmm for Leblanc and Jetsgo?». s. F1. 
  11. ^ Flight International, april 2005
  12. ^ Canada 3000 Retired Fleet
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Canada_3000&oldid=24323118»