Cadfan ap Iago av Gwynedd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Cadfan
Konge av Gwynedd
Navn Cadfan ap Iago
Regjeringstid ca. 615–625
Født ca. 580
Gwynedd
Død ca. 625
Gwynedd
Foreldre Iago og ?
Ektefelle ?
Barn Cadwallon

Cadfan ap Iago (født ca. 580, død ca. 625) var konge av Gwynedd i Wales og styrte i tiden rundt 616–625. Han var en av de siste av de mytiske britiske kongene som Geoffrey av Monmouth skrev om, selv om Cadfan synes å ha historisk berettigelse. Svært lite er kjent om historien til Gwynedd på denne tiden, og informasjonen om Cadfan og hans styre er minimalt. Han ble etterfulgt av sin sønn, Cadwallon.

Den historiske personen[rediger | rediger kilde]

Kong Cadfans gravstein i kirken Llangadwaladr. Inskripsjonen leses: «Catamanus rex sapientisimus opinatisimus omnium regum» (Kong Cadfan, den mest kloke og kjent av alle konger).[1]

Den historiske personen er kun kjent ved at han er nevnt i walisiske lister over kongsslekter, fra hans bevilgning til sankt Beuno for klosteret ved Clynnog Fawr, og fra inskripsjoner på hans gravstein.

Cadfan var sønn av og etterfølger til kong Iago ap Beli og er listet i de kongelige genealogier i Harleiangenealogiene som oppbevares ved British Library og i forskningsbiblioteket Bodleian Library i Jesus College ved Universitetet i Oxford.[2][3]

Cadfan ble konge på tiden rundt slaget ved Chester (walisisk: Gwaith Caerlleon) i år 616 hvor northumbrierne (angelsakserne) under Æthelfrith beseiret det walisiske nabokongedømmet Powys og deretter massakrerte munkene ved Bangor Is Coed. Imidlertid er det ingen bevis for at Gwynedd var deltager i dette slaget,[4] slik at Cadfans tiltredelse som konge kan synes å ha vært tilfeldig i forbindelse med dette slaget.

Cadfans gravstein ligger ved Llangadwaladr (norsk: Cadwaladrs kirke) på Anglesey, et kort stykke fra oldtidens llys (det kongelige hoff) til kongene av Gwynedd, og hevdes å ha vært deres kongelige gravsted. Inskripsjonen refererer til ham som sapientisimus («meget klok»), og ettersom denne betegnelse historisk sett ble benyttet for kirkens menn, kan det antyde at ved et tidspunkt hadde Cadfan abdisert som konge for å leve sine gjenværende år som munk.[5]

Sankt Beuno[rediger | rediger kilde]

Kart over kongedømmet Gwynedd i nordlige Wales.

Sankt Beuno og klosteret ved Clynnog Fawr er ofte sitert i sammenheng med Cadfan. I en artikkel fra 1828 av P. B. Williams i Cymmrodorion siteres et manuskript som hevdet at en lokal fyrste ved navn 'Gwytheint' ga Clynnog Fawr til Gud og Sankt Beuno, som da var abbed ved klosteret i Clynnog, og at donasjonen var fri fra skatter og plikter for evig. Det går videre ved å si at Beuno grunnla et nonnekloster ved Clynnog i år 616, og at Cadfan var Beunos personlige beskytter, og lovte ham omfattende land. Løftet ble utført av Cadfans sønn, kong Cadwallon, og at Cadwallon ble et gyllent septer verd 60 kuer, som tegn på anerkjennelse.[6] En overensstemmende versjon er gitt i W. J. Rees' helgensamling Lives of the Cambro-British Saints (1853).[7] Rees var for øvrig redaktør av den utgaven av Cymmrodorion som trykte Williams' redegjørelse.

Det er en del mindre variasjoner mellom disse to tekstene, tidvis er en del detaljer annerledes, slik som i Rice Rees' Essay on the Welsh Saints (1836), hvor han sier at det var Cadfan (framfor hans sønn Cadwallon) som ble gitt det gylne septeret av Beuno.[8]

Geoffrey av Monmouth[rediger | rediger kilde]

De hovedsakelige fiktive fortellingene om oldtidens Britannia som ble skrevet av Geoffrey av Monmouth benytter seg av navnene til mange historiske personligheter som sine figurer, og benyttet seg av disse navnene i en litterær, pseudohistorisk sammenheng som passet seg for hans fortellinger. En av disse fortellingene benyttet seg av navnene til Cadfan og andre samtidige figurer og forteller hvordan en viss Edwin tilbrakte sin ungdom i forvisning ved hoffet til kong Cadan, og vokste opp sammen med Cadfans sønn, den framtidige kong Cadwallon. Det er intet historisk grunnlag for denne fortellingen, noe som er anerkjent i forordet til verker om subjektet.[9]

Uansett har en «tradisjonell» fortelling oppstått som blander Geoffreys fiksjon med faktisk historie, som hevder at den framtidige kong Edwin av Northumbria faktisk tilbrakte sin ungdom ved hoffet til kong Cadfan og vokste opp sammen med Cadfans sønn, den framtidige kong Cadwallon. Det som historikerne kan slå fast er at Cadwallon og Edwin var det motsatte av barndomsvenner, de var faktisk fiender. Kong Edwin invaderte Gwynedd og drev Cadwallon i landflyktighet. Det kom dessuten til å være Cadwallon som i allianse med Penda av Mercia som beseiret og drepte Edwin i 633 i slaget ved Hatfield Chase (walisisk: Gwaith Meigen). Fortellingen om at de hadde tilbrakt en idyllisk barndom sammen kan ha blitt populær fordi den hadde en romantisk appell.

Hva som er kjent fra historien er at i 588 døde kong Ælla av Deira og Æthelfrith av Northumbria grep anledningen til å invadere og erobre Deira, og drev Ællas 3 år gamle sønn, den framtidige Edwin av Northumbria i landflyktighet. Edwin kom til sist til å alliere seg med Rædwald av East Anglia i 616, beseiret og drepte Æthelfrith og ble således en av Northumbrias mest suksessfulle konger. Edwins liv i landflyktighet er derimot ukjent og det er intet historisk grunnlag som plasserer ham ved hoffet til kong Cadfan.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lloyd (1911): A History of Wales, bind I, s. 182
  2. ^ Phillimore (1888), ss.169–170 — stamtavlen er gitt som: ... map Rotri map mermin map etthil merch cinnan map rotri map Intguaul map Catgualart map Catgollaun map Catman map Iacob map Beli map Run ..., og fra der tilbake til Cunedda og hans forfedre.
  3. ^ Phillimore (1887), s. 87 — stamtavlen er gitt som: ... Cynan tintaeth6y. M. Rodri mol6yna6c. M. Idwal I6rch. M. Kadwaladyr vendigeit. M. Katwalla6n. M. Kad6ga6n. M. Iago. M. Beli. M. Run hir. M. Maelg6n g6yned ..., og fra der tilbake til Cunedda.
  4. ^ Lloyd (1911): A History of Wales, bind I, s.181
  5. ^ Chadwick (1959), s. 156 — i fotnote. Sapientisimus som her er benyttet på ham betyder ganske i periodens latin for en «meget lærd mann» og er antatt derfor en geistlig (som kunne lese og skrive). Sammenlign tilnavnet til Gildas (Gildas Sapiens), som antyder skriverstatus, ikke naturlig visdom.
  6. ^ Williams (1828): Clynog Vawr, s. 236
  7. ^ Rees (1853): Life of Saint Beino, s. 300
  8. ^ Rees (1836), Essay on the Welsh Saints, s. 268
  9. ^ Menzies, Louisa L. J. (1864): "The Legend of Cadwallon" i: Legendary Tales of the Ancient Britons, Rehearsed from the early Chronicles of Geoffrey of Monmouth, London: John Russell Smith, ss. 167 – 190
  10. ^ Hunt, William (1899), Stephens, W. R. W.; Hunt, William, (red.): The English Church: From Its Foundation to the Norman Conquest (597 – 1066), I, London: MacMillian and Co., 1901, s. 52

Litteratur[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Iago ap Beli 
Konge av Gwynedd
(ca. 615625)
Etterfølger:
 Cadwallon ap Cadfan 
Forgjenger:
 Interregnum 
Mytisk konge av britene
(ca. 615–ca. 625)
Etterfølger:
 Cadwallon ap Cadfan