Hopp til innhold

Båtlue

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Båtluer har vært lett uniformslue for soldater. politifolk, kokker og speidere siden første verdenskrig. Bildet viser båtlue med nedfellbare øreklaffer, på tysk kalt feltmütze («feltlue») eller Schiffchen («lite skip»), brukt av det vesttyske Luftwaffe 1962. Kokarden foran er i landets nasjonalfarger.
Sovjetrussisk båtlue, såkalt pilotka, ble et lett gjenkjennlig uniformselement blant annet under andre verdenskrig.
Japansk-amerikanske guttespeidere med båtluer som gjør honnør til det amerikanske flagget i 1943.

En båtlue er en enkel, sammenleggbar lue formet som skroget på en hvelvet båt, det vil si med spiss eller brett i begge ender. Båtluer brukes først og fremst som uniformsluer, enten det gjelder lette feltluer for militæret, politiet, speidere eller andre. Hvite båtluer for kokker og arbeidere i næringsmiddelindustrien er ofte laget av papir og kan kastes etter bruk. Båtluer kan være utstyrt med sideklaffer som kan brettes ned over ørene, knapper, spenner, bånd, dusker, kokarder og andre merker.

Betegnelser

[rediger | rediger kilde]

Lette feltluer eller kvarterluer uten skygge og i båtform som kan bæres sammenklappet på en person eller oppakning, kan på dansk også kalles hjelmhue, spidshue eller skråhue.[1] På amerikansk og engelsk kalles hodeplagget side cap, overseas cap eller garrison cap.

To kokker iført hvite båtluer av papir. Foto fra Chinatown i New York i USA 2005.
Frihetslederen Mahatma Gandhi og kongress-president Subhas Chandra Bose i den indiske nasjonalkongressen 1938. De indiske kongressmedlemmene bar tradisjonelt hvite båtluer, såkalte congress caps.
Edouard Manets berømte «Le fifre» fra 1866 viser en ung fløytespiller i fransk uniform med rikt pyntet båtlue.

Båtluer har vært i bruk som lette, praktiske uniformsluer i og utenfor tjenesten siden før første verdenskrig. På 1890-tallet ble hodeplagget gjerne omtalt som «østerriksk lue» (Kappe), en type skyggelue uten skygge. Båtluer har siden blant annet blitt båret av franske soldater, som fikk slike luer istedenfor de høye, sylinderformede kepiene da adrianhjelmer ble innført under første verdenskrig i 1915. Også amerikanske soldater bar fra da av båtluer. Soldatene i Den røde armé i Sovjetunionen bar lenge båtlue, på russisk kalt pilotka («pilotlue»), som ble et karakteristisk uniformstrekk sammen med kosovorotka («russerkittel»), blant annet under andre verdenskrig. Den overtok for den spisse budenovka-lua på 1930-tallet. Båtluer var også typisk for flysoldater, piloter og mannskap på stridsvogner der lueskygger og bremmer ofte kom i veien. Også speiderbevegelsen og kommunistiske ungpionerer i det tidligere Sovjetunionen og Øst-Tyskland har brukt båtluer som uniformsplagg.

Båtluer kan legges sammen og oppbevares flatt i beltet eller under skulderklaffene på uniformen.

Båtluer som tradisjonelt ble båret av kongresmedlemmene i India kalles for congress cap.

Båtluer som reglementert uniformsplagg er flere steder erstattet av små, runde bereter.

En type pelslue formet som en større båtlue og ofte laget av persianer- eller karakulpels stammer tradisjonelt fra russiske og østlige områder. Den var tidligere også vanlig som vinterhodeplagg i norsk herremote.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Preben Kannik: Alverdens uniformer (Politikens forlag, København, 1967)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata