Buffalo Bill

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
William F. Cody (1846-1917), kjent under artistnavnet «Buffalo Bill»
Buffalo Bill og hans hustru Louisa

William Frederick «Buffalo Bill» Cody (født 26. februar 1846 nær Le Claire i Iowa-territoriet i USA, død 10. januar 1917 i Denver i Colorado) var en amerikansk soldat, bisonjeger og showmann. Han var en av de mest fargerike personlighetene fra «ville vesten», og blant annet kjent for sitt Wild West Show som han turnerte USA og Europa med. Ettertiden har vært skeptisk til om han virkelig opplevde alle de eventyrene han påberopte seg.

Selv om han drepte bisoner som dannet livsgrunnlagewt fore prærieindianerne, var han forstående overfor dem. Han har blant annet sagt: Every Indian outbreak that I have ever known, has resulted from broken promises and broken treaties by the government.

Buffalo Bill ble tildelt den amerikanske Medal of Honor. Han var sivilist, men ble ofte referert til som oberst (colonel) Cody.

Underholdningmannen «Buffalo Bill» poserer sammen med utkledte indianere i sin omreisende sirkusforestilling Buffalo Bill's Wild West 1890.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hans far, Isaac Cody, ble født 5. september 1811 i Toronto Township i Upper Canada, nå del av Mississauga i Ontario, rett vest for Toronto. Mary Ann Bonsell Laycock, Bills mor, ble født rundt 1817 i New Jersey, nær Philadelphia. Hun flyttet til Cincinnati i Ohio for å undervise ved en skole, og der møtte hun og giftet seg med Isaac. Hun nedstammet fra Josiah Bunting, en kveker som hadde slått seg til i Pennsylvania. Det er ikke noe kjent belegg for at Buffalo Bill ble oppdratt som kveker.[1] I 1847 flyttet paret til Ontario, og døpte i 1847 sin sønn William i Dixie Union Chapel i Peel County (nå Peel Region, som Mississauga ligger i), ikke langt fra farens families gård.[2] De bodde i Ontario i flere år.

Virke[rediger | rediger kilde]

William Frederick Cody skal som 12-årig ha fulgt med som «ekstragutt» for de proviantspeidere som støttet William S. Harneys felttog mot mormonene, og drepte da i en trefning sin første indianer. Han arbeidet deretter som Pony Express-rytter. Under den nordamerikanske borgerkrig gjorde han som spion nordstatene mange tjenester. Samtidig deltok han i straffeekspeditioner mot kiowa- og comancheindianere i det vestlige Kansas.[3]

Han rakk over å arbeide i mange geskjefter. I en periode var han såkalt trapper, det vil sia pelsjeger, og han arbeidet også som kusk på hestediligense.[4]

Han fikk sitt tilnavn «Buffalo Bill» på grunn av at han i sitt arbeide i samband med byggingen av Kansas Pacific Railway[5] hadde som oppgave å fremskaffe bøffelkjøtt til arbeiderne, da det oppgis at han skal ha skutt minst 4000 bisonokser, «buffalos», på 18 måneder. Omtrent på denne tiden debuterte han også som skuespiller og forfatter. Under den store siouxkrigen i 1876 tjenestegjorde Buffalo Bill som depesjerytter og skal da ha utkjempet en berømt tvekamp med cheyennehøvdingen Yellow Hand.[3]

Uten tvil har mange av de biografiske opplysninger om ham blitt overdrevet, fremst ved de fantastiske skildringer han selv forfattet i sine bøker.[3]

Det som kom til å gjøre ham mest kjent, ikke bare i USA men i hele verden, var at han var en av de første som spredte myten om det ville vesten i sitt Buffalo Bill's Wild West der såvel skarpskyttersken Annie Oakley som indianerhøvdingen Sitting Bull opptrådte sammen med et stort antall indianere.[6] Cody kalte dem tidligere fiender, nå venner – amerikanere.

Da siouxindianernes Messiasrevolt utbrøt i 1890 fikk Buffalo Bill ordre om å arrestere Sitting Bull. Ordren ble imidlertid opphevet. Sitting Bull ble drept i forbindelse av at andre kom for å arrestere ham.[3]

Da livet ebbet ut konverterte Buffalo Bill til den katolske kirke; han ble døpt i katedralen i Denver av fader Christopher Walsh dagen før sin død.

Død og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Posthumt mottok han en rekke æresbevisninger, blant annet av kong Georg V, den tyske keiser Wilhelm II og president Woodrow Wilson.[7] Også indianerne i Pine Ridge-reservatet, som ved hans død mistet en viktig talsmann, æret ham, med ordene: «La det være kjent at siouxfolket hadde en god og tro venn i Buffalo Bill. Våre hjerter er nedtynget av tapet. Det forblir oss bare den trøst at at vi en dag vil se ham igjen for Wakan Tankas åsyn, Han som er vår skaper, på de evige jaktmakter.»[8]

Han ligger begravet ved foten av Lookout Mountain,[9] et sted nær Golden i Colorado.

I Denver har man bygd opp et museum om ham.[10] I staten Wyoming ligger den lille byen Cody, som ble grunnlagt av ham i 1896 og senere oppkalt etter ham. Her finnes fortsatt et Hotel Irma, som han oppkalte etter sin datter. Buffalo Bill Center of the West er et sentralt beliggende museum i byen som har sammenlagt fem forskjellige museer, Draper Natural History Museum, Plains Indian Museum, Cody Firearms Museum, Whitney Western Art Museum og Buffalo Bill Museum.

Buffalo Bill på film[rediger | rediger kilde]

På film er han blitt gestaltet av ikke mindre enn 40 forskjellige skuespillere, deriblant av William Fairbanks,[11] Roy Rogers[11], Charlton Heston[11], Louis Calhern[11] og Paul Newman[11].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Russell, Don. The Lives and Legends of Buffalo Bill.
  2. ^ «Historical Plaques of Peel Region». 
  3. ^ a b c d Svensk uppslagsbok, andra upplagan 1947
  4. ^ World Digital Library 2. juni 2013
  5. ^ Dayton Duncan (2000). Miles from Nowhere: Tales from America's Contemporary Frontier (engelska). U of Nebraska Press. ISBN 978-0-8032-6627-8. 
  6. ^ «Buffalo Bill's Wild West show opens» (engelska). history.com. Besøkt 4. januar 2015. 
  7. ^ John Lloyd, John Mitchinson: The Book of General Ignorance. Faber & Faber, London 2006, ISBN 0-571-23368-6.
  8. ^ Buffalo Bill im Wilden Westen. Arte-Geie Dokumentation, France Television, Equidia, Ere Produktion-2012.
  9. ^ Colorado Transcript. 17. mai 1917. 
  10. ^ The Buffalo Bill Museum and Grave
  11. ^ a b c d e IMDb: Buffalo Bill

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]