Comanche

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
En Comanche.

Comanche er en nordamerikansk indianerstamme med rundt 10 000 medlemmer, hvorav rundt halvparten lever i Oklahoma og resten er konsentrert i Texas, California og New Mexico.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Historisk bodde comanchene i det som i dag er det østlige New Mexico, sørlige Colorado, sørlige Kansas, hele Oklahoma og store deler av Texas. Comanche var et tallrikt folkeslag av jegere/samlere, som gikk over til hestekulturen etter kontakten med europeiske erobrere.

Det anslås at der kunne have vært omkring 45.000 comancher sist på 1700-tallet.[1] Mwn et annet tall som av og til nevnes er 20 000 comancher.

Det er forskjellige teorier om opprinnelsen av navnet comanche. Den mest aksepterte er at det stammer fra det spanske ordet «komantcia»; «de som vil slåss (mot oss)», «de som er mot oss», eller «fremmede».[trenger referanse] Alternativt kan navnet stamme fra det spanske «camino ancho», som betyr «bred sti». Tidlige franske og amerikanske oppdagere kjente comanchene som padouca (eller paducah), deres siouxie navn. Comanchene selv foretrekker navnet numunuu, som betyr «folket».[trenger referanse]

Comanchene var det dominerende folkeslag i de sørlige præriesletter, der de underla seg andre tidlige folkeslag og solgte dem som krigsslaver til spanske og meksikanske erobrere. De innfanget også tusenvis av spanske, meksikanske og amerikanske kolonister og erobrere.[2]

Comanche atskilte seg som en egen gruppe fra shoshonefolket i Wyoming omkring år 1700, der de fikk fatt i hester fra puebloindianere etter pueblorevolusjonen. Comanchene brøt ut og bygget opp sitt temmelig store territoriim ved hjelp av hester, som gav dem strategiske og logistiske fortrinn i forhold til nabofolkene. [3]

Comanchespråket er ett av numicspråkene, som hører til den uto-aztekiske språkfamilie. Noen ganger klassifiseres comanchespråket som del av shoshonisk. I dag er det bare 1% av comanchene som behersker sitt språk.[4][5]

Hvert år i juli samles comanchefolk fra de amerikanske stater for å feire sin kulturarv i Walters i Oklahoma, ved den årlige comanchehjemkomst pow-wow. Comanche Nation Festival avholdes hver september. Stammeavdelingen Comanche Little Ponies abholder to store dansebegivenheter om året i mai og hvert nyttår.[6]

I 2002 etablerte stammen Comanche Nation College et videregående stammeutdannelsesinstitutt med to-årig utdannelsesforløp i Lawton.[7]

Høvdinger og anførere for comanchene[rediger | rediger kilde]

Comanchenes kjerneområde
  • Quanah Parker (* ca. 1845/1852 – † 23. februar 1911, Quanah; som ung mann forlot Quanah nokoniene for å slutte seg til kwahadicomanchene som sitt baseområde hadde Llano Estacado. Da det 4. kavalleri red inn i området satte indianerkrigerne seg raskt i respekt. Under flere års kampanjer til Llano Estacado fant det sted et stort antall mindre strider hvorav ikke en eneste kunne betegnes som en seier for USA. Med rette eller urette var det Quanah som i pressen ble kreditert for kwahadienes fremgangsrike geriljataktikk. Særlig texasavisene uttrykte en slags hat/kjærlighet til Quanah, med en til tider dårlig skjult stolthet over att til og med en halvtexaner var nok for å gjøre yankee-kavalleriet til skamme: «blood will always tell». Det som ikke USAs kavalleri kunne avstedkomme med militære metoder, ble i stedet framtvunget av de hvites systematiske utryddelse av bison. Da bøflene på det nærmeste var helt forsvunnet fra den sørlige prærie fulgte størstedelen av de sultende comanchene med Quanah til Fort Sill og kapitulerte betingelsesløst den 2. juni 1875. Quanah ble aldri gjenstand for noen rettforfølgelse. Ettersom han aldri hadde inngått noen avtaler med USA kunne han ikke heller straffes for å ha brutt noen.)
  • Black Horse (*? – ca. 1900, Tu-uh-ku-mah, Tu-ukumah, blant bøffeljenerne foraktelig kalt Nigger Horse, men var blant comanchene også kjent som Pako-RiahColt eller Ta-PekaSolstråle, var Kwaarʉ Nʉʉ-gruppens krigshøvding. Han ble etter høvding Bull Bear i 1874 valgt til annenhøvding etter Quanah Parker. Han ble alment kjent da han forlot reservatet med 170 krigere og deres familer i desember 1876 og i den såkalte Buffalo Hunters' War (eller Staked Plains War) 1877 sammen med allierte apacher overfalt bøffeljegrenes leirer ettersom de ødela deres nærinfsgrunnlag. Dette var den siste indianske motstand i Texas Panhandle og på Llano Estacado.)
  • Isa-tai «Wolf Vulva» eller «Coyotes Vagina», ca. 1840 – ca. † 1890, opprinnelig Quenatosavit – «Hvite Ørn», nmedisinmann for gruppen Kwaarʉ Nʉʉ og åndelig leder av stammealliansen mellom comancher, kiowaer, sør-cheyenner og sør-arapahoer under det såkalte andre slag ved Adobe Walls, der hans medisin sviktet; derfor fikk han det nedsettende tilnavnet Isa-tai)
  • Carne Muerto (* 1832 — † 1860-årene; krighøvsing for Kwaarʉ Nʉʉ-gruppen, han var sønn av den berømte Penatʉka Nʉʉ-krigshøvding Santa Anna. Etter farens død sluttet han og de gjenværende av hans gruppe til de conancher som fortsatt kjempet mot de hvite på Llano Estacad. Han ledet til inn på 1860-tallet flere krigs- og rovtokt. Etter nederlaget i slaget ved Little Robe Creek den 12. mai 1858 nevnes han ikke lenger i kildene.)
  • Peta Nocona (* 1820 – †1864, Puhtocnocony eller Tah-con-ne-ah-pe-ah, Nokoni Nʉʉ-gruppens siste høvding av betydning; sønn av Iron Jacket og far til Quanah Parker.)
  • Iron Jacket (*ca. 1780/1790 – † 12. mai 1858, Po-bish-e-quasho, Po-hebitsquash, Pro-he-bits-quash-a, Po-bish-e-quasho – «Jernskjorte», ettersom han bar en spansk ringbrynje som bestyttet ham mot lett ammunisjon. Comanchene trodde at han ved sin åndelige kraft kunne blåse vekk geværkulene. Både hos comancher og texanere ble det spunnet veldige legender rundt ham som tilsynes var helt usårbar, Han anførte som krigshøvding og høvsing gruppen Nokoni Nʉʉ melloom 1820 og 1850 på flere angrep på mosettinger i Texas og Mexico, Han ble drept under Battle of Little Robe Creek av en Tonkawaspeider med et Henry-gevær. Han var far til Peta Nocona og bestafar til Quanah Parker.)
  • Buffalo Hump (*ca. 1790 – 1800; † 1870)
  • Santa Anna (ca. 1790-årene – † 1849, også: Santanna, etter Buffalo Hump den betydeligste krigskøvsing for gruppen Penatʉka Nʉʉ. Han besøkte som den første høvding for denne gruppen i desember 1847 Washington D.C.; deretter var han overbevist om at fortsatt motstand var nyttesløs, og forsøkte å slutte fred. Ved dette tapte han raskt sin anseelse innad blant comanchene. Han organiserte så i 1848–1849 flere rovtokt inn i Mexico for å gjenvinne sin prestisje. Den amerikanske hær grep inn og Santa Anna sluttet mned angrepene. I desember 1849 drepte en kolera-epidemi over 300 Penatʉka Nʉʉ – blent dem Santa Anna. Lederløse sluttet hans etterlatte ssg til andre comanchegrupper.)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ McLynn, Frank. «Review of Pekka Hämäläinen, The Comanche Empire». Literary Review. Arkivert fra originalen 2008-08-20. 
  2. ^ Marez, Curtis (juni 2001). «Signifying Spain, Becoming Comanche, Making Mexicans: Indian Captivity and the History of Chicana/o Popular Performance». American Quarterly. s. 267–307. doi:10.1353/aq.2001.0018. 
  3. ^ «Comanche Timeline». Comanchelanguage.org. Arkivert fra originalen 2012-07-19. Besøkt 18. juni 2012. 
  4. ^ «Comanche – American Indians». 
  5. ^ «Comanche Indians». 
  6. ^ Comanche Nation Tourism Center. Comanche Nation. (16 February 2009)
  7. ^ Comanche Nation College. 2009 (16 February 2009)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]