Sumo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Asashoryu fight Jan08.JPG

Sumo (japansk: 相撲 sumō), er en kampsport av japansk opprinnelse, hvor to brytere, kalt rikishi, møtes på en sirkulær jordgulvarena, kalt dohyō, på ca. 4,55 meter i diameter. Sporten har urgamle tradisjoner og er selv i dag fylt med ritualer og seremonier, og er kjent for blant annet utøvernes store kropper og høye vekt. Gjennomsnittsvekten for sumobryterne i makuuchi-ligaen, den høyeste divisjonen i profesjonell sumo, var 160,3 kg i 2016.[1] De fleste bryterne har en kroppsfettprosent på mindre enn 20%.[2]

En sumokamp varer ofte bare noen få sekunder. Hvis kampen trekker ut, får bryterne ta en kort pause. Taperen er den som først presses ut av ringen, eller rører bakken innenfor ringen med en annen kroppsdel enn fotsålen.

Inntil 1960 var det 48 offisielt annerkjente teknikker for å vinne (kalt kimarite), da ble antallet økt til 70, og i 2001 ble antallet økt til 82.[3] De kan være alt fra forskjellige typer skyving og trekking til kasting osv., men å stikke fingrene i øyene på motstanderen, å bøye én eller to fingre av motstanderen bakover, å dra motstanderen i håret med vilje, å fike til begge av motstanderens ører samtidig, å slå med knyttneven, å sparke i maven er forbudt.[2][4]

Før de begynner brytekampen må de gå gjennnom en rekke ritualer: de tramper i jordgulvet (for «å drive ut onde ånder»), de renser munnen med vann (for «å få krefter»), strør litt salt i arenaen (for «purifikasjon») og klapper i hendene (for å vise «at de ikke har våpen»).[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

sportsstubbDenne sportsrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.