Folkestil-bryting

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Begrepet folkestil-bryting inkluderer kampsport-stilarter.

Disse regnes ikke som internasjonale stilarter innen bryting.

Liste[rediger | rediger kilde]

Enhver liste over folkestil- / etnisk bryting vil kunne anses som mer eller mindre unyansert. Her er en kort liste over stilarter som kan spores tilbake i tid.

  • Bakhold-bryting, Hryggspenna er det norrøne navnet for Ryggtak, eller bakhold vikingbryting fra Norge, Island, Sverige, Danmark, Nord-England og Skottland, 7. og 8. århundre. Bakhold-bryting er populær på Highland og Border Games, fra mai til oktober, i samtida. Backhold-bryting, forekom tidligere i USA og Australia ; for tiden, i Frankrike og Italia. Bakhold-stilarter inkluderer:
    • Cumberland-bryting (også kalt Cumbrian-bryting eller Cumberland/Westmorland-bryting ) Utøves i Englands «northern counties». Dette er en form for bakhold-bryting, der man plasserer venstre arm over motstanders høyre hånd, og ens hender møtes bak motstanders rygg. Kast og fellinger, benyttes. Den første som berører bakken, eller bryter grep, har tapt. Antrekk kan inkludere "long-johns", singlet og "trunks"(eng.).
    • Skotsk backhold-bryting: Sterk likhet med Cumberland & Westmoreland-stil, bortsett fra regelverket. Utøvere har ofte på seg en kilt.
Den tradisjonelle Naadam-festivalen i Mongolia, nær Ulan Bator
  • Catch-bryting : Synes å stamme fra Lancashire-bryting. ( Catch-bryting kalles også Catch-as-catch-can ) ( en:Catch wrestling )
    • Lancashire-bryting: En variant av Catch-bryting, med stående bryting og bakke-kamp, og rykte for å være en ekstremt voldelig sport. Det fantes noen regler for å bekjempe alvorlige skader: bl.a. et forbud om å knekke knokler til en motstander.
  • Glíma er navnet for Norges kampkunst. Glíma betyr rask og Brokartök, Hryggspenna og Lausatök er de tre form for glima. bonda-glima ( "Bonde-bryting" ) : er en form for vikingbryting med belte. På Belte-bryting har utøverne på seg seletøy (engelsk: harness), som festes rundt lår og liv. Brokartök er det norrøne navnet for den form for vikingbryting, og er Islands nasjonalsport.
  • Inbuan fra Mizoram-delstaten, India.
  • Iransk -bryting eller Koshti : Mange provinser har sin egen stilart.
    • Pahlavani eller Bastani : tradisjonell turn/bryting.
Khuresh (Tuvan-bryting)
  • Naban: Burmesisk bryting.
  • "Pale"-bryting, gresk oldtid, fra den 18. olympiade, 708 f.Kr, i følge Hippias av Elis (ca. 400 f.Kr.)
  • Pehlwani eller Kushti fra India. En moderne form for bryting.
  • Penjang Gulat fra Indonesia. Utbredt på indonesisk landsbygd.
  • Schwingen : Her bruker man spesielle bukser av seilduk (engelsk: canvas)
Tyrkisk olje-bryting (yağlı güreş). Turnering i Istanbul




Etnisk bryting som ikke lenger regnes som folkestil-bryting[rediger | rediger kilde]

Disse idrettene er blitt populære eller "formelle" i en grad, slik at de ikke lenger regnes som "folke-idretter". Disse stilartene utgjør en del av hovedretningene innen internasjonal bryting.

Forvekslet med folkestil-bryting[rediger | rediger kilde]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Alternative Olympics by Ron Gluckman (Mongolia)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • The Wrestler's Body: Identity and Ideology in North India av Joseph S. Alter (1992). ISBN 0-520-07697-4

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]