Vannledning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Århundre gamle vannrør av bly i Bath, England
Den første vannledningen i Kristiansand var av tre

Vannrør eller vannledninger er rør til transport av vann i ledningsnett eller i husstander. Rent vann skal transporteres i vannledninger som skal være utført av et materiale som er korrosjonsbestandig og som ikke avgir helsefarlige stoffer til vannet og tåle trykk, ifølge norske sanitærbestemmelser[1]. Rør til avløpsvann kalles kloakkrør, kloakkledninger, drensrør, avløpsrør eller avløpsledninger. Rør i forbindelse med varmeforsyning eller vannbåren varme (f.eks. til radiatorer eller fjernvarmeanlegg) kalles varmerør.

Byggeforskrifter om vannrør[rediger | rediger kilde]

Vannledninger i bygninger må plasseres slik at lekkasjer oppdages raskt og slik at ledningene kan repareres og byttes ut uten å gjøre skade på bygningen og føre til store bygningsmessige inngrep. For å åpne, stenge, regulere, sikre eller måle vannstrømmen benyttes armaturer.

Vannledninger må utføres slik at de ikke gir sjenerende støy, skadelige vibrasjoner eller store trykkvariasjoner. Hvis det innvendige vanntrykket i hovedledningen overskrider 60 mvs (meter vannsøyle), 600 kPa, bør det settes inn en reduksjonsventil. Et pumpeanlegg/trykkforsterkningsanlegg kan avhjelpe for lavt vanntrykk[2].

Materiale[rediger | rediger kilde]

Materiale varierer etter bruksområde. Vannledninger består i dag oftest av plast, polyetylen (PE), polyetylenklorid (PVC) og stål. Enkelte steder finnes rør av det asbestholdige eldre materialet eternit. Avløpsrør produseres ofte i sement.

I husstander finnes ofte installationer av kryssbundet polyethylen (PEX), messing og rustfritt stål.

Historie: Bly som materiale[rediger | rediger kilde]

Gjennom mange århundrer var bly det foretrukne materiale for vannledninger. Årsaken var at bly var lett å forme og tilpasse. Bly er giftig. Dette førte til bly-relaterte helseproblemer i årene før de helsemessige farene ved inntak av bly ble fullt ut forstått. Blant problemene var dødfødsler og høy forekomst av spedbarnsdødelighet[3]. Vannrør av bly var fortsatt i vanlig bruk mange steder i begynnelsen av 1900-tallet og er fortsatt i mange husholdninger. Dette ble til dels utbedret ved legeringer med tinn og andre mindre giftige metaller.

I Norge ble vannledninger ofte laget av tre, som førte til at vannledningene hadde kort levetid.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Normalreglement for sanitæranlegg, Administrative bestemmelser med kommentarer, 4. utgave, Kommuneforlaget, Oslo 1998
  2. ^ Tekniske byggeforskrifter Se kapittel VI Lovdata
  3. ^ Bly Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]