Bronislaw Bernacki
| Bronislaw Bernacki | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. sep. 1944 (79 år)Murafa | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1972–), katolsk biskop (2002–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Rigas katolskteologiske seminar | ||
| Utmerkelser | Kommandørkors av Republikken Polens fortjenstorden | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Bronislaw Bernacki (født 30. september 1944 i Murafa i Vinnytsia oblast i Ukrainske SSR i Sovjetunionen) var den katolske biskop av Odesa-Simferopol bispedømme for latinerne fra 2002 til 2020.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Etter studier ved det katolske presteseminaret i Riga ble Bernacki presteviet den 28. mai 1972 i Riga av Julijans Vaivods, apostolisk administrator av byen - og senere kardinal.
Deretter tjente han som sogneprest i den ukrainske byen Bar og nabosognene. I 1995 ble han generalvikar for bispedømmet Kamjanets-Podilskyi.
Biskop[rediger | rediger kilde]
Den 4. mai 2002 opprettet Den hellige stol Odesa-Simferopol bispedømme, som omfattet Krimhalvøya og oblastene Odesa, Mykolajiv, Kirovohrad, og Kherson i Ukraina. Bronislaw Bernacki ble samtidig utnevnt til biskop av det nyopprettede bispedømmet. Bispevielsen fant sted den 4. juli 2002 i Kamiamets-Podilskyi, og han tok sin bispestol i besittelse den 13. juli 2002. Bispevielsen ble foretatt av erkebiskop av Lviv, kardinal Marian Jaworski; medkonsekrerende var titulærerkebiskop Nikola Eterović, apostolisk nuntius til Ukraina, og Jan Olszański M,I,C,, emeriterter biskop av Kamjanets-Podilskyj.
Biskop Bernackis bispesete var i byen Odesa. Biskop Bernacki var medlem av den katolske biskopskonferanse i Ukraina, og hadde presidentskapet for Kommisjonen for lekfolk, og var også initiativtaker til etableringen og leder av det samarbeidsothanet for kristne kirkesamfunn i Odesa og Odesa oblast.
Etter voldsutskridelsene tidlig i mai 2014 i Odesa i sammenheng med krisen i Ukraina oppfordret biskop Bernacki alle politiske krefter i inn- og utland til fredsbestrebelser. Det var åpenbart at han tilviste Russland medskyld for hendelsene.[1]
Pave Frans innvilget hans aldersbetingede fratreden som biskop den 18. februar 2020..[2]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio, O.P. (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
- Pave Leo XII (1760-1829) *1794
- Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826
- Kardinal Camillo di Pietro (1806-1884) *1839
- Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822-1902) *1861
- Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842-1911) *1886
- Erkebiskop Józef Bilczewski (1860-1923) *1901
- Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864-1944) *1919
- Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890-1962) *1933
- Pave Johannes Paul II (1920-2005) *1958
- Kardinal Franciszek Macharski (1927-2016) *1979
- Kardinal Marian Jaworski (1926-2020) *1984
- Biskop Bronislaw Bernacki (1944-) *2002[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Bernacki zu den gewalttätigen Auseinandersetzungen in der Ukraine på kath.net, lest 12. mai 2014
- ^ Rinuncia e successione del Vescovo di Odessa-Simferopol (Ucraina), Bollettino, 2020-02-18, lest 2020-02-18
- ^ catholic-hierarchy.org bernb, lest 8. mars 2022