PZL P.11

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
PZL P.11
PZL P.11
PZL P.11c
Informasjon
RolleJagerfly
ProdusentPaństwowe Zakłady Lotnicze
Designet avZygmunt Puławski
Første flyvningaugust 1931
Introdusert1933
Utfaset1944
StatusPensjonert
Brukt avPolens luftforsvar
Romanias luftforsvar
Antall produsert325
Utviklet fraPZL P.7a
Videreutviklet tilPZL P.24

PZL P.11 var et polsk jagerfly, konstruert tidlig på 1930-tallet av PZL i Warszawa. Det var i korthet det mest avanserte jagerfly av sitt slag i verden.PZL P.11 ble benyttet som Polens primære jagerforsvar under Den tyske invasjon av Polen i 1939, men med de raske fremskritt i konstuksjon av jagerfly sent på 1930-tallet (sammenliknet med jagerfly som Messerschmitt Bf 109), ble det utklasset av sin rival ved utbruddet av krigen.

Konstruksjon og utvikling[rediger | rediger kilde]

PZL P.11s historie begynte i 1929 da Zygmunt Puławski utviklet et hel-metall, metall-dekket monoplan jagerfly. I en tid da de fleste flyvåpen i verden fremdeles brukte biplan. Den nye P.1 brukte en vinge, montert over skroget for å gi piloten bedre utsikt. En annen prototype, P.6. Konstruksjonen vakte interesse rundt om i verden med en layout kjent som "Polish wing" eller "Puławski wing". En ytterligere forbedring, PZL P.7 ble bygget for det polske luftforsvaret i en serie på 150 fly.

Etter konstruksjon av P.7, begynte Puławski konstruksjon av ytterligere varianter med større motor som førte til P.11. Den første P.11/I prototype fløy i august 1931, etter Puławski's død i et flyhavari. Den ble fulgt av to litt modifiserte prototyper, P.11/II og P.11/III. Den første varianten, bestilt av det polske luftforsvaret var P.11a som ble sett på som en interimmodell i en serie på 30. Ellers lik P.7, hadde den en 575 hk Bristol Mercury IV S2 stjernemotor bygget i Polen på lisens.

Den endelige varianten for det polske luftforsvaret, P.11c hadde et nytt forbedret skrog med motoren montert lavere i nesen for å gi piloten bedre sikt. Den sentrale del av vingen ble også modifisert. Produksjon av P.11c begynte i 1934 og 175 ble bygget. Den første serie på om lag 50 P.11c fly ble utstyrt med Mercury V S2 på 600 hk. Resten med Mercury VI S2 på 630 hk.

Borsett frs Polen viste Romania interesse i den nye konstruksjon. Enda før P.11a ble tatt i bruk av det polske luftforsvaret ble 50 fly, betegnet som P.11b, bestilt for det rumenske luftforsvaret, med avtale om lisensprodksjon. Levering av polskbygde P.11bs til Romania begynte i oktober 1933. De var utstyrt med Gnome-Rhone 9K Mistral 595 Hk motorer, ellers var de like som P.11a.[1] Etter at P.11c hadde blitt utviklet, bestemte Romania å skifte til lisensproduserte av den nyeste modellen. Som resultat bygde IAR fra 1936 70 fly som IAR P.11f, drevet med rumenskbygde IAR-K-9 motorer, som var en sterkt modifisert versjon av Gnome-Rhone 9K som ga 640 Hk .[2] Romana bygde så en annen polsk jager, PZL P.24, utviklet fra P.11. spesielt for eksport. Hellas, Portugal, Jugoslavia, Tyrkia og Republikken Spania var interessert i å kjøpe P.11, men tilslutt var det bare Bulgaria, Hellas og Tyrkia som kjøpte P.24 istedet.

Da P.11 ble tatt i bruk i 1934, som samtidig med Gloster Gauntlet og tyske Heinkel He 51, var den uten tvil den mest avanserte jager i verden.[3] Likevel, på grunn av de raske fremskritt i flyteknologi ble P.11 avleggs i 1939, overtatt av fly med cantilever vinger og innfellbart understell, slike som den britiske Supermarine Spitfire og tyske Messerschmitt Bf 109.[4] Sammen med de eldre P.7, var begge de eneste polske jagere i tjeneste. Likevel var 185 P11 Fangr tilgjengelig og ble distribuert til seks regimenter og flyskolen i Deblin. Selv om de var klar over at P.11 var utdatert satte det polske luftforsvaret sitt håp til PZL.50 Jastrząb, som ble svært forsinket. Da det ble klart at PZL.50 ikke ville bli ferdig i tide ble det vurdert å bygge en oppdatert P.11 versjon med 840 hk Mercury VIII og innelukket cockpit, kjent som P.11g Kobuz' (Hobby), P.11g med maksimum fartsøkning til (fortsatt langsom) til 390 km/t.

Kjøp fra utlandet[rediger | rediger kilde]

I lys av at PZL.50 ikke var tilgjengelig lå det eneste håpet i å erstatte den utdaterte P.11 med moderne jagere fra utlandet. I 1939, etter å ha fått nødvendig kreditt, bestilte Polen 120 Morane-Saulnier M.S.406 fra Frankrike, og fra Storbritannia 14 Hurricane I (P.11's valgte erststning), plus en Spitfire I for testing, i tillegg til 100 Fairey Battle lette bombefly.[5]. Ingen av disse ble levert til Polen før september 1939.

Teknisk beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Flyene hadde konvensjonell layout med høye vinger og hel-metall skrog. Cockpit var åpen. En innvendig drivstofftank kunne kastes i tilfelle brann eller annen nødsituasjon. Bevæpningen var to 7.92 mm maskingevær i skrogets sider, men en tredjedel av P.11c hadde ytterligere to maskingevær i vingene. P.11c kunne frakte fire små 12.5 ,kg bomber (P.11a kunne ikke). Stjernemotorer som ble brukt var: P.11a: Bristol Mercury IV S2 (normalt 525 Hk, maksimalt 575 hk; ellrr P.11b: Gnome-Rhone 9Krsd (550 Hk, maksimalt: 595 hk, ellerP.11c: Bristol Mercury V S2 565 hk maksimalt: 600 Hk eller Mercury VI S2 590 hk maksimalt : eller 630 Hk, P.11f: Gnome-Rhone 560 Hk maksimalt: 610 hk

Operativ historie[rediger | rediger kilde]

Samoloty PZL P.11c

Ved utbruddet av Andre verdenskrig den 1. september 1939 hadde det polske luftforsvaret 109 PZL P.11cs, 20 P.11as og 30 P.7as i kampenheter. Ytterligere 43 P.11c var i reserve eller til reparasjon. Bare en tredjedel av P.11c var bevæpnet med fire maskingevær, resten hadde bare to, enda færre hadde radio. P.11 ble brukt i 12 skvadroner, hver med 10 fly (to skvadroner, en gruppe, polsk: dywizjon). To grupper, fire skvadroner var plassert i Pursuitbrigaden, spredt rundt Warszawa, med resten plassert ved forskjellige armeer. Alle deltok i forsvaret av Polen. Bortsett fra kampenheter var flere P.11 fly, inklusive en prototype P.11g, brukt ved improviserte baser.

Den 1. september 1939 hadde skvadroner blitt plassert ved fjerne, improviserte flyplasser og var derfor beskyttet fra tyske luftangrep. Ikke bare var tyske jagerne Messerschmitt Bf 109 og Bf 110 raskere og bedre bevæpnet, men de fleste tyske bombefly var også raskere. Siden P.11 jagerne hadde sett år med intensivt bruk før krigen, deres maksimalhastighet var lavere enn den teoretiske 375 km/t. P.11a var i enda være tilstand. Deres lille antall betød at grupper større enn 20 fly sjelden ble satt opp og reservefly var praktisk talt ikke-eksisterende.

På den andre side var polske jagere bedre manøvrebare enn dere tyske motstykke på grunn av deres design, mye bedre sikt fra cockpit. P.11 hadde også en kraftigere konstruksjon, bedre klatreegenskaper og kunne ta av fra kortere rullebaner, til og med røffe og improviserte varianter. De kunne også stupe opp til 600 km/t uten å risikere at vingene brakk. Teoretisk var den eneste grense for manøvrering pilotens evne til å motstå høye g-krefter. Til tross for tysk overlegenhet, klarte P.11 å skyte ned et betraktelig antall tyske fly, inklusive jagere. Det eksakte antall er ikke helt verifisert. Alt i alt 285 tyske fly gikk tapt i følge Luftwaffes lister, med 110 seire for P.11 mot tapet av om lag 100 av deres egne.[6] Noen av de tyske flyene som ble skutt ned ble senere berget og satt inn i tjeneste igjen. Dette førte til at tysk propaganda kunne oppgi mindre tap.

Operatører[rediger | rediger kilde]

Ungarn. Ungarn
  • Ungarns flyvåpen hadde en gammel polsk PZL P.11a som ble evakuert 23. september 1939.
Bulgaria
  • Bulgarias flyvåpen brukte noen få i andre verdenskrig
LatviaLatvia Latvia
  • Latvias luftforsvar en gammel polsk PZL P.11a som ble evakuert 17. september 1939.[7]
PolenPolen Polen Polen
  • Polens luftforsvar
Romania Romania
  • Romanias luftforsvar
Sovjetunionen USSR
  • Sovjets luftsforsvar tok over en latvisk maskin da de invaderte Latvia 17. juni 1940, og ytterligere to som krigsbytte.[7]

Museale fly[rediger | rediger kilde]

Den eneste overlevende P.11 er utstilt i Det polske luftfartsmuseum i Kraków.

Generell karakteristikk[rediger | rediger kilde]

PZL P.11c
  • Besetning = 1
  • Lengde = 7,55 m
  • Vingespenn = 10,719 m
  • Høyde = 2,85 m
  • Vingeareal = 17.9 m2
  • Vekt, tom 1 147 kg
  • Vekt, lastet = 1 630 kg
  • Maksimumsvekt ved takeoff = 1 800 kg

Ytelse[rediger | rediger kilde]

Alternativt:

481 kW (645 hp) Polish Skoda Works Mercury VI.S2


Bevæpning[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Green and Swanborough 1985, p. 43.
  2. ^ Green and Swanborough 1985, p. 44.
  3. ^ Winchester 2004, p. 219.
  4. ^ Symanowski and Hoffmann 2006, p. 1.
  5. ^ "Polish Air Force." century-of-flight.net, 2003. Retrieved: 7 July 2011.
  6. ^ Hooton 2007 (Vol. 2), p. 43.
  7. ^ a b Belcarz and Kopański, 2003, p. 60.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Axworthy, Mark. Third Axis, Fourth Ally. London: Arms and Armour, 1995. ISBN 1-85409-267-7.
  • Belcarz, Bartłomiej and Tomasz J.Kopański. PZL P.11c. Sandomierz, Poland/Redbourn, UK: Mushroom Model Publications, 2003. ISBN 83-917178-5-2.
  • Belcarz, Bartłomiej, Artur Juszczak, Tomasz Makowski and Robert Pęczkowski. PZL P.11c, Modelmania 2 (Polish/English). Gdańsk, Poland: AJ-Press, 1998. ISBN 83-86208-96-1.
  • Cynk, Jerzy B. History of the Polish Air Force 1918-1968. Reading, Berkshire, UK: Osprey Publishing Ltd., 1972. ISBN 0-85045-039-X.
  • Cynk, Jerzy B. (1971). Polish Aircraft 1893-1939 (1st utg.). London: Putnam & Company Ltd. s. 158–172. ISBN 0-370-00103-6. 
  • Eberspacher, Warren A. and Jan P. Koniarek. PZL Fighters Part Two - P.11 Variants (Historical Aircraft Digest 00-5). Austin, CO: Creative & Customized Support, 2001. No ISBN.
  • Glass, Andrzej. Polskie konstrukcje lotnicze 1893-1939 (in Polish: "Polish Aviation Constructions 1893-1939"). Warszawa, Poland: WKiŁ, 1977. No ISBN.
  • Green, William. Warplanes of the Second World War, Volume Three: Fighters. London: Macdonald & Co.(Publishers) Ltd., 1961. ISBN 0-356-01447-9.
  • Green, William and Gordon Swanborough. "The Era of the Gulls: The Chronicles of the Pulawski Fighter Line". Air Enthusiast, Twenty-eight, July–October 1985, pp. 35–53, 80. ISSN 0143-5450.
  • Hooton, E.R. Luftwaffe at War; Blitzkrieg in the West: 1939–1940, Volume 2. London: Midland Publishing, 2007. ISBN 1-85780-272-1.
  • Hooton, E.R. Luftwaffe at War: Gathering Storm 1933–1939, Volume 1. London: Chevron/Ian Allen, 2007. ISBN 1-903223-71-7.
  • Koniarek, Dr. Jan P. Polish Air Force 1939-1945. Carrollton, TX: Squadron/Signal Publications, Inc., 1994. ISBN 0-89747-324-8.
  • Liss, Witold. The P.Z.L. P-11. Leatherhead, Windsor, UK: Profile Publications Ltd., 1970.
  • Taylor, John W.R. "PZL P.11." Combat Aircraft of the World from 1909 to the present. New York: G.P. Putnam's Sons, 1969. ISBN 0-425-03633-2.
  • Symanowski Grezegorz and Jan Hoffmann. PZL P.11C. Lublin, Poland: Kagero Polen, 2006. ISBN 83-60445-06-0.
  • Winchester, Jim. "PZL P.11." Aircraft of World War II (The Aviation Factfile). Kent, UK: Grange Books plc, 2004. ISBN 1-84013-639-1.
  • Williams, Anthony G. (2003). Flying Guns World War II, Development of aircraft guns, ammunition and installations 1933-45 (1st utg.). Ramsbury. ISBN 978-1-84037-227-4. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]