Brannmuseet
| Brannmuseet | |||
|---|---|---|---|
 Brannmuseet Foto: C. Hill, 2007 | |||
| Arkitekt | Wilhelm von Hanno | ||
 Brannmuseet 59°54′42″N 10°46′02″Ø | |||
Brannmuseet i Oslo ligger i gamle Grønland brannstasjon i Grønlandsleiret i bydel Gamle Oslo. Brannmuseet deler bygningen med Rusmiddeletaten og Uteseksjonen i Oslo. Museet ligger like ved Grønland kirke.
Historie
[rediger | rediger kilde]1. januar 1861 ble det etablert faste yrkesbrannkorps i Oslo fordelt på 3 brannstasjoner, Hovedbrannstasjonen, Sagene brannstasjon og Grønland brannstasjon. Den store bybrannen i 1858 presset frem en rask avgjørelse i bystyret. Stasjonen på Grønland ble kalt «Grønland Brand- og Politivagt» og ble tatt i bruk i oktober 1866. Stasjonen har vært bygget om flere ganger, og den ble tilpasset overgangen fra hest til automobildrift. Likevel står stallene fortsatt inne i stasjonen.
Politiet flyttet i 1902 til Tøyenbekken 5.
Grønland brannstasjon ble nedlagt i 1978, etter kontinuerlig drift i 112 år. Bygget ble deretter brukt til brannvesenets brannsynskontor, samt feierbad og feiermesterkontor. Deretter tok Brannvesenets historielag over driften og etablerte et museum med plass til en del av brannvesenets gamle biler og utstyr.
Museet tar i mot besøk fra interessegrupper og skoleklasser. Besøkene kombineres gjerne med generell branninformasjon. Museet holder åpent for publikum onsdager fra klokken 11 til 14. Hver høst stiller museet med sine biler på veteranbrannbiltreff.
Bygninger
[rediger | rediger kilde]Brannstasjonen ble tegnet av arkitekt Wilhelm von Hanno, som også står bak Grønland kirke, som er bygget i samme stil. Ved bygging var hovedbygningen på 2 etasjer. Noen år senere ble det bygget på en 3. etasje og et tårn.
Bygningene er bygget med en indre gårdsplass. Her er det i dag parkert flere veteranbrannbiler. Innerst bak to større røde skyvedører var den gamle stallen. Etter noen år med leie av hester kjøpte stasjonen etter hvert egne hester. Hestene gikk fritt i stallen, og var opplært til å stille seg foran vognene når alarmen gikk. Seletøyet ble firt ned fra taket, og hestene spent for vognen. Operasjonen tok ca. 20 sekunder, og tiden det tar å komme seg ut av stasjonen kalles den dag i dag for forspenningstid. Selv om all utrykning gikk gjennom hovedporten, var det en vognremisse i sidefløyen mot kirken også.
Sykestallen var i bygget innerst i motsatt hjørne. En stor, rød garasjeport er montert på dette bygget i nyere tid. Den andre sidefløyen er kalt arresten. Den stammer fra tiden da stasjonen het «Brand og Politi vagt». Senere er arresten brukt til smie, snekkerverksted og gymsal. Vognhallene ut mot Grønlandsleiret ble bygget til i 1910, laget for større vogner, der en var en dampsprøyte på to tonn som ble dratt av to hester. Fra 1919 ble hestevognene skiftet ut med automobiler.
I den store vognhallen står glidestangen fra andre etasje. Det er ikke sikkert når denne ble satt opp, men det antas å være Norges eldste eksisterende glidestang.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Informasjonsark utdelt ved stasjonen
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Brannmuseets nettsted
- (no) «Grønlandsleiret 32». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.