Botsfengselsloven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
En cellefløy i Botsfengselet, 1904

Botsfengselsloven ble vedtatt av det norske Stortinget 12. juli 1848. Den foreskrev hvilke fanger som kunne settes i Botsfengselet utenfor Christiania og var en del av reformen av det norske fengselsvesenet på midten av 1800-tallet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Straffelovkommisjonen av 1828 hadde i sin innstilling fra 1835 foreslått å innføre Auburn-systemet i det norske fengselsvesenet. Før saken ble framlagt for Stortinget, foreslo regjeringen i 1836 å bevilge penger til å innrede celler i fengslene, men Stortinget i 1837 nektet å bevilge penger til dette, og ba i stedet regjeringen om å gjennomføre en utredning av fengselsvesenet.

I 1837 nedsatte derfor den norske regjeringen en ny kommisjon (straffanstaltkommisjonen av 1837) som skulle undersøke forholdene rundt det norske fengselsvesenet. Kommisjonen hadde fem medlemmer:

Kommisjonen la fram en innstilling i 1841. Kommisjonen mente blant annet at de daværende straffanstaltene ikke virket avskrekkende, siden fangene fikk mer mat enn en vanlig arbeider og kunne omgås de andre fangene fritt. Fengselsvesenet burde derfor reformeres fra grunnen av, ved at det ble opprettet cellefengsler hvor de innsatte var isolert fra hverandre. Den foreslo å benytte enten Auburn-systemet (fangene arbeidet sammen uten å kommunisere, og bodde i eneceller) eller Philadelphia-systemet (fangene levde helt atskilt hele døgnet), men anbefalte det siste.

Videre forslo den å bygge sju fengsler som kunne romme over 2000 fanger. Hvert av de fremtidige stortingene skulle bevilge penger til å bygge ett fengsel (for til sammen ca. 1,5 millioner spesiedaler). Stortinget bevilget allerede i 1842 penger til det første, som ble oppført i Aker utenfor Christiania og fikk navnet Botsfengselet etter kvekernes betegnelse i Philadelphia-systemet (penitentiary). Fengselet var også bygget etter Philadelphia-systemet, med «panoptiske» cellefløyer.

Stortinget i 1848 vedtok 12. juli «Lov angaaende Bodsfængselet ved Christiania og om Anvendelse af Celler ved de øvrige Strafarbeidsanstalter». Den gjaldt i utgangspunktet bare for Botsfengselet i Christiania, og bestemte at fanger som ble dømt til straffer mellom 6 måneder og 6 år kunne settes i cellene i Botsfengselet, og at straffen da ble redusert til ⅔ av den opprinnelige. Loven inneholdt også bestemmelser om bruk av cellestraff på festningene og i tukthusene. En straffange kunne settes i isolasjon i opptil 3 måneder, uten avkortelse av straffens varighet.

Kommisjonens plan om flere store fengsler av samme type som Botsfengselet ble ikke fulgt. I stedet ble det 13. oktober 1857 vedtatt en «Lov om Fængselsvæsenet» (fengselsloven) som opprettet et fengselsdistrikt i hvert amt og i hver kjøpstad. Fra 1862 til 1868 ble det opprettet 56 mindre distriktsfengsler.

Litteratur[rediger | rediger kilde]